Flerspråklighet som ressurs i språklæring for flerspråklige barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen - sett fra et transspråkingsperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven, skrevet for studieprogrammet Master i pedagogikk med fordypning i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har som tema flerspråklige barn med autismespekterforstyrrelser (ASF). I det spesialpedagogiske arbeidet for denne gruppen blir flerspråklighet ofte nedprioritert selv om ulike studier viser at disse barna har mulighet til å beherske flere språk, og at disse flerspråklige ferdigheter kan være til nytte på mange ulike utviklingsområder. Hensikten med oppgaven er å få innsikt i hvordan flerspråklige ferdigheter kan bli brukt som ressurs i språkopplæring for disse barna, sett fra et transspråkingsperspektiv. Nasjonalt og internasjonalt har det blitt forsket en del på flerspråklighet hos barn med ASF, men aldri fra et transspråkingsperspektiv.

Studiet har rettet seg mot å få innsikt i hvordan flerspråklige familier med barn med ASF bruker flerspråklighet, hvordan spesialpedagoger som jobber med flerspråklige barn med ASF bruker flerspråklighet i språklæring, i tillegg til å se på muligheter for hvordan flerspråklige ferdigheter kan bli brukt dynamisk i språklæringen. Problemstillingen til studiet er: Hvordan kan flerspråklighet brukes som ressurs i språklæringen til barn med ASF i barnehagen? Studiet har et fenomenologisk kvalitativt utgangspunkt og har fokus på å beskrive situasjoner slik informantene opplever dem. Det har blitt utført fire intervjuer, to med foreldre fra flerspråklige familier og to med spesialpedagoger.

Funnene fra analysen har blitt drøftet i lys av García og Wei sitt transspråkingsperspektiv som påpeker at det ikke finnes forskjellige språk, siden alle språklige ferdigheter til flerspråklige barn er samlet i et lager. Barnet velger trekk, språklige kunnskaper og ferdigheter avhengig av konteksten det befinner seg i. Funnene viser at barn med ASF har mulighet til å transspråke hvis det blir tilrettelagt på riktig måte, selv om ferdigheter som kritisk tenkning og kreativitet, samt symmetrisk kommunikasjon kan være utfordrende. Den tilretteleggingen må blant annet inneholde et syn på flerspråklighet hos både foreldre og spesialpedagoger som fører til at barnets flerspråklige kompetanse kan brukes som ressurs, samtidig som at miljøet rundt må se potensialet i barnet med ASF. I tillegg viser funnene at transspråking kan bidra og lette språklæring for disse barna i barnehagen. Ved hjelp av foreldresamarbeidet kan transspråking bryte ned skillet mellom barnehagen og hjemmet og gi barnet mulighet til å ta i bruk hele sitt språklige og semiotiske repertoar for å skape mening.

This master's thesis, written for the study program Master in Pedagogy with specialization in special education at the University of Southeast Norway (USN), has as its theme multilingual children with autism spectrum disorders (ASD). In the special educational work for this group, multilingualism is often downgraded, although various studies show that these children have the opportunity to master several languages and that these multilingual skills can be useful in many different areas of development. The purpose of the study is to gain insight into how multilingual skills can be used as a resource in language teaching for these children from a translingual perspective. Nationally and internationally, there has been some research on multilingualism in children with ASD, but never from a translingual perspective.

The study has focused on gaining insight into how multilingual families with children with ASD use multilingualism and how special educators who work with multilingual children with ASD use multilingualism in language learning. The study has also looked at opportunities for how multilingual skills can be used dynamically in language learning. The main question for the study is: How can multilingualism be used as a resource in language learning for children with ASD in kindergarden? The study has a phenomenological qualitative starting point and focuses on describing situations as the informants experience it. Four interviews were conducted, two with parents from multilingual families and two with special educators.

The findings from the analysis have been discussed in light of García and Wei's translanguage perspective, which points out that there are no different languages since all the language skills of multilingual children are gathered in a warehouse. The child chooses features, language knowledge and skills, depending on the context in which he or she finds himself or herself. The findings show that children with ASD have the opportunity to translanguage if it is arranged in the right way, although the skills of critical thinking and creativity as well as symmetrical communication can be challenging. This approach must, among other things, include a view of multilingualism in both parents and special educators, which means that the child's multilingual competence can be used as a resource, at the same time as the surrounding environment must see the potential in the child with ASD. In addition, the findings show that translanguage can contribute to and even facilitate language learning for these children in kindergarden. With the help of parental cooperation, translanguaging can break down the distinction between kindergarden and home and give the child the opportunity to use their entire linguistic and semiotic repertoire to create meaning.