Arbeidinnsatsen som en del av vurderingen i teoretiske fag i ungdomsskolen.
Abstract
Denne masteroppgaven undersøker hensikten, og tar for seg noen av utfordringene, en finner i dagens vurderingspraksis i ungdomsskolen. I tillegg ser den på om arbeidsinnsatsen som en del av vurderingen i teoretiske fag i ungdomsskolen vil føre til at elevene får et økt læringsutbytte. Dette gjøres ved at det legges frem et forslag basert på vurderingspraksisen i faget kroppsøving, som står i særegen stilling når det kommer til vurdering i ungdomsskolen, og videre hvordan læringsteori og motivasjon går overens med dette. Studiets metode er en variant av “mixed methods”. Det vil si at at jeg først har gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse digitalt, før jeg har undersøkt disse svarene ved et kvalitativt gruppeintervju. Studiet har et for smalt utvalg til at det kan brukes til noen form for generalisering, så hensikten har vært å undersøke en mulig løsning på noen av utfordringene som finnes i ungdomsskolen i dag, for så og eventuelt undersøke dette videre - eller at andre kan lese det og forske videre på funnene.
Hovedfunnene i studiet er at hensikten med vurderingen ikke samsvarer med det elevene opplever i skolehverdagen. Elevene mener at vurdering kun er for at lærerne skal sette en standpunktkarakter i slutten av ungdomsskolen og at alle karakterene før dette er en pekepinn på hvordan de ligger an, mens ideologien er at vurderingen skal fremme læring. Videre er det funnet ut av elevene mener at dersom arbeidsinnsatsen går inn som et supplement til den faglige kompetansen de viser i de teoretiske fagene, så vil både motivasjonen og læringsutbyttet øke fordi de vil jobbe mer med de ulike oppgavene og fagene. De mener og at denne måten å vurdere på, er rettferdig, og begrunner dette med at det allerede finnes denne formen for vurdering i kroppsøvingsfaget. Elevene viser tydelig at de mener at dagens vurderingspraksis i så måte er mer urettferdig, fordi det ikke samsvarer med tanken den norske ungdomsskolen har om at alle elevene har rett til en tilpasset opplæring.
Denne mastergradsavhandlingen er relevant for alle som er interessert i elevenes beste, skoleutvikling og som er nysgjerrige på en alternativ måte å tenke vurdering på. Problemstillingen er særlig relevant nå fordi skolene fra høsten 2020 har fått nye læreplaner, som maner til endringer også i vurderingspraksisen. This master’s dissertation examines the purpose, and addresses some of the challenges found in current assessment practice in upper secondary school. In addition, it looks at whether the work effort as part of the assessment in theoretical subjects will lead to the students receiving an increased learning outcome. This is done by submitting a proposal based on the assessment practice in the subject of physical education, which is in a unique position when it comes to assessment in upper secondary school, and further how learning theory and motivation is related to this. The study method is a variant of "mixed methods", which means that I have first conducted a quantitative questionnaire digitally, before I have examined these answers in a qualitative group interview. The sample in this study is too narrow to be used for any kind of generalization, so the purpose has been to investigate a possible solution to some of the challenges that exist in upper secondary school today, and then possibly investigate this further - or that others can read it and research further on the findings.
The main findings of the study are that the purpose of the assessment does not correspond to what the students experience in everyday school life. The pupils believe that assessment is only for the teachers to set a final grade at the end of upper secondary school and that all grades before this are a pointer to how they are doing, while the ideology is that the assessment should promote learning. Furthermore, it has been found that the pupils believe that if the work effort is included as a supplement to the academic competence they show in the theoretical subjects, then both the motivation and the learning outcome will increase because they will work more with the various tasks and subjects. They also believe that this way of assessing is fair, and justify this with the fact that there is already this form of assessment in the physical education subject. The pupils clearly show that they believe that the current assessment practice is in that sense more unfair, because it does not correspond with the idea that the Norwegian upper secondary school has that all pupils have the right to adapted education.
This master's dissertation is relevant for anyone who is interested in the pupils' best interests, school development and who is curious about an alternative way of thinking about assessment. The issue is particularly relevant now because the schools from the autumn of 2020 have received new curricula, which call for changes in the assessment practice as well.