Modeller-basert praksis i kroppsøving - Et selvstudium av praksis

Abstract

Kroppsøvingsfagets legitimeringsgrunnlag har internasjonalt blitt drøftet og diskutert. Blant annet Kirk (2010) mener at faget har tre mulige fremtider; uforandret fra dagens praksis med små endringer, reformert med en større omveltning av faget eller utslettet hvis faget fortsetter med et ensidig fokus på innlæring av idrettsteknikker. I en norsk kontekst fant Borgen og Engelsrud (2015) ut at norske kroppsøvingslærere var opptatt av å utvikle ferdigheter, holde et høyt kroppslig aktivt nivå og at det var mange ufaglærte lærere i faget. Basert på dette, og at det kommer ny læreplan i faget (fra skoleåret 2020), kan man møte nye utfordringer om hvordan undervisningen skal struktureres. Kirk (2010) og Casey (2014; 2016) mener at modeller-basert undervisningspraksis kan være fremtiden for kroppsøvingsfaget. Ved å bruke ulike pedagogiske modeller, kan man oppnå et bredere sett med læringsutbytter, enn ved tradisjonell undervisning. Med bakgrunn i dette kan det være spennende å utforske hvordan modeller-basert praksis erfares i en norsk kontekst.