| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg rettet oppmerksomheten på barnehage- og skolemyndighets ansvar i overgangen mellom barnehage og skole. Jeg begynte med å lese ulike føringer som: Kunnskapsløftet (2020) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven, 2018), Lov om barnehager (barnehage, (Meld. St. 6. (2019- 2020)),(Meld. St. 19. (2015 -2016)), Rammeplan for barnehager (2017), noe av den tidligere forskningen på temaet av Acersjö (2015), Hogsnes & Moser (2014), Lillejord et.al (2015) Rantavuori, Kapila & Karila (2017) og fikk inntrykk av at mye av forskningen var rettet mot barnehageledere, skoleledere, barnehagelærere, grunnskolelærere og barnas opplevelser og erfaringer. Jeg fant lite forskning på hvordan representanter for barnehage- og skolemyndighet forstår og erfarer ansvaret. I opplæringsloven (2018 § 13.5) står at det er skoleeier som har ansvar for at skole og barnehage samarbeider om overgangen, og utarbeider plan for overgangen til skole og skolefritidsordning. Ut ifra dette utarbeidet jeg problemstillingen:
Hvordan forstår og erfarer barnehage- og skolemyndighet sitt ansvar for å tilrettelegge for en opplevelse av sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole?
I tillegg til problemstillingen ble også forskningsspørsmål utarbeidet: Hva legger barnehage- og skolemyndighet vekt på i arbeidet med å tilrettelegge for en sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole? Hvilke muligheter og utfordringer møter de i sitt arbeid?
I teoridelen har jeg rammet inn oppgaven med hjelp av Bronfenbrenners (1979) økologiske teori, og videre støttet meg til ulik teori om ledelse fra blant annet: Hargreaves & Fullan (2016), Irgens (2016), Mausethagen (2015) og Yukl (2013). Om samarbeid og praksisfellesskap har jeg brukt teorier fra:Bjørnsrud & Gjems (2019), Dysthe (2001), Hargreaves & Fullan (2016),Skau (2017) og Wenger (1998).
For å kunne svare på problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie med intervju som datainnsamlingsmetode. I metodedelen har jeg støttet meg til teori fra Jacobsen (2018),Johannessen et.al (2007), Kvale & Brinkmann (2017) og Thagaard (2013). Gjennom et strategisk utvalg er informantene tre representanter for barnehage- og skolemyndighet i tre ulike kommuner. Datainnsamlingen ble analysert gjennom Braun & Clarks (2006) tematiske analyse der jeg kom frem til tre kategorier: felles forståelse og gjensidig respekt, betydningen av praksisfellesskap og fra felles føringer til lokale planer, jeg brukte til å presentere analysen. I drøftingen justeres dette da barnehage- og skolemyndighetenes representanter i stor grad ser utøvelsen av eget lederskap i nær relasjon til utviklingen av planverk for barnehager og skoler. Dette er begrunnelsen for drøftingens inndeling. Videre følger barnehage- og skolemyndighets ansvar i utviklingen av gode praksisfellesskap. Den tredje døftingskategorien kom til ved at alle informantene reflekterte rundt gjensidig respekt mellom profesjonene som en viktig faktor for hvordan de valgte å arbeide med barns opplevelse av sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole.
Empirien viser at barnehage- og skolemyndighetene jeg har intervjuet, har god innsikt i sentrale føringer for overgangen mellom barnehage og skole, de er bevisst på sitt ansvar og de legger vekt på viktigheten av å få til et likeverdig samarbeid mellom profesjonene. Barnehager og skoler må kjenne hverandre i vid forstand, både som plass i utdanningsløpet, innholdet i hverandres planverk og ulike arbeidsmåter. Med ulike ord, er alle lederne tydelige på at det er deres ansvar å sette denne tematikken på agendaen, samt at de har en viktig rolle i struktureringen av planverket i kommunene. De beskriver spennende muligheter som allerede ligger i de to profesjonenes praksisfelleskap, og ser muligheter for tettere samarbeid og flere synergier. Informantene beskriver også utfordringer med å få ulike pedagogiske tilnærminger til å samarbeide, samt usikkerhet knyttet til hva som skjer med egne føringer nedover i organisasjonene. | |