| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan tre utvalgte breddeklubber gjennomfører spillerutvikling i ungdomsfotballen, og hvilken læringsforståelse som kjennetegner dette arbeidet. Funnene bygger på tre uker med observasjon av treninger og daglig praksis i hver klubb. Det faglig teoretiske utgangspunktet for undersøkelsen ligger i fotballens egenart og hva som kjennetegner spillet, men også i hvordan en norsk strukturforståelse av fotballen er sentral for hva vi anser som viktig i fotballferdighetslæringen. På bakgrunn av dette har jeg definert læringsforståelsen i to kategorier, fenomenologisk og strukturalistisk. En fenomenologisk læringsforståelse fokuserer på individets evne til å oppdage/identifisere egne muligheter og begrensninger i spillsituasjoner, og tilpasse sin handling ut ifra spillsituasjonens krav. En strukturalistisk læringsforståelse fokuserer på at individet utfører forutbestemte handlinger, gjerne i relasjon til et kollektivt samhandlingsmønster.
Klubbenes ressurser, målsetninger og kultur danner premissene for arbeidet som gjøres. Store deler av de finansielle ressursene går til lønn av trenere og ledere, samt drift og vedlikehold av idrettsanlegg. Den viktigste ressursen i klubbene ligger i de menneskelige ressursene, som synliggjøres gjennom mengden tid enkeltpersoner bruker i klubben. Ressurspersoner brukes ofte til å «dekke» over flere områder i klubben ved at de innehar flere roller. I tillegg til målet om «flest mulig, lengst mulig» har de utvalgte klubbene mål om å være blant de beste spillerutviklingsklubbene i fylket. Virkemidlene for å få til dette er hospitering og differensiering internt i klubb, planverk for treningsøkter og noen klubber benytter seg av prestasjons-/toppgrupper. Hospitering omtales ofte som det viktigste virkemiddelet av klubbene. I Klubb 1 og 3 preges kulturen sterkt av visjonen om flest mulig, lengst mulig, samtidig som utvikling og resultater er fokusområder for begge klubbene. Klubb 2 har flere eksterne spillere som har søkt seg til klubben, og omtaler ofte «best mulig» som deres hovedmålsetning. Klubb 2 har derfor en kultur som ligner mer på en prestasjonskultur enn hva tilfellet er med de to andre klubbene.
Det faglige arbeidet på treningsfeltet er veldig avhengig av trenernes kompetanse og erfaring, og styres lite av klubbenes strukturer og planverk. I Klubb 1 finnes det flere likhetstrekk mellom lagene, som i hovedsak skyldes at noen av trenerne er engasjert i flere lag. Klubb 2 og 3 er det store forskjeller mellom lagene i det faglige arbeidet på treningsfeltet. Noen trenere arbeider med læring gjennom en fenomenologisk læringsforståelse. Her er spillernes «verktøy» for å løse spillesituasjoner sentrum for fotballæringen som gjennomføres. Trenerne utvikler verktøyene ved å bruke situasjonsøvelser og/eller spillsekvenser med aktiv coaching for å skape forståelse hos enkeltspillerne. Hos disse trenerne arbeides det med temaer og momenter over lenger perioder, og fokuset på resultater i kamper er minimalt ved forberedelse og gjennomføring av treninger.
Andre trenere jobber mer strukturalistisk med et tydeligere fokus på laget og deres prestasjoner, og mindre på enkeltspilleren. Individets forståelse og verktøy for å løse flere situasjoner er nedtonet, og fokuset er i større grad på lagets struktur og hvordan de skal fungere som et lag. At individet skal utføre «forutbestemte løsninger» er et kjennetegn i fotballopplæringen som styres av en trener med strukturalistisk læringsforståelse. I de strukturalistiske lagene er «forrige» og «neste kamp» svært bestemmende for hvordan de legger opp sine treningsøkter. De strukturalistisk orienterte trenerne prater i langt større grad om resultater, fremfor å prate om ferdighetsutvikling og individenes læring.
I alle tre klubbene finnes det trenere jeg ikke klarer å plassere i noen av de to læringsforståelsene. Det kan være et uttrykk for at min kategorisering er upresis, som delvis kan skyldes at fotballprestasjoner og læring i fotball avhenger av mange komplekse elementer. Men det kan også forklares som manglende eller utilstrekkelig forståelse fra trenerne over hvordan man kan arbeide med spillernes læring og utvikling. De trenerne som ikke «passer» under noen av læringsforståelsene har få tydelige faglige kjennetegn i sine treningsøkter, og mye oppleves som tilfeldig. | |
