Gruppeveiledning som metode for kompetanseheving
Description
Denne oppgaven er ikke tilgjengelig i fulltekst
Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg gruppeveiledning som metode for kompetanseutvikling i barnehagen. Problemstillingen er:
På hvilke måter kan veiledere i gruppeveiledning bidra til kompetanseutvikling hos personalet i barnehagen?
Temaet er valgt fordi veiledning kan være et sentralt bidrag til kompetanseutvikling i barnehagen. Det overordnede teoretiske perspektivet er et sosiokulturelt perspektiv som fokuserer på fellesskap og måten vi kommuniserer med hverandre på. Dialogen er sentral i et sosiokulturelt syn. Fokuset er på at det er gjennom samspillet mellom menneskene at meningen blir skapt (Dysthe, 2001). Ut i fra et gruppeveilednings perspektiv, vil dette bety at alle deltakerne har ansvar for å skape mening sammen.
Jeg har valgt kvalitativ metode, karakteristisk for kvalitativ forskning er at vi søker en forståelse av sosiale fenomen. Metoden vektlegger hvordan kvalitativt intervju gir innsikt i personens opplevelser og at de personene vi intervjuer kan fortelle om hvordan de opplever sin livssituasjon, og hvordan de forstår sine erfaringer.
Analysen peker på at veilederen har en sentral rolle for å bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Analysen viser at på både spenninger og trygghet er sentralt i informantenes utsagn. Et av hovedfunnene i analysen er at veilederne trekker frem at relasjonene mellom deltakerne er viktige. Analysen viser i tillegg til ulike funn rundt spenninger i gruppeveiledning.
Det er flere ting som kommer frem av undersøkelsen, som har betydning for om veileder bidrar til kompetanseutvikling. Jeg trekker frem veileders syn på eget læringsutbytte, viktigheten av kunnskap om ulike veiledningsmetoder, samt refleksjon rundt sammensetning av grupper. Jeg viser hvordan vektlegging av faglig kompetanse er av stor betydning som kompetanseutviklingen og veileder sin bevissthet rundt veileders definisjonsmakt.