Hva kan skoleledelse gjøre for å fremme samhandling mellom ledelsen og lærere?

Abstract

Studiens søkelys rettes mot samhandling mellom skoleledelse og lærere. Problemstillingen som belyses er: «Hva kan skoleledelse gjøre for å fremme samhandling mellom ledelsen og lærere?». Utgangspunkt for studien, problemstilling og forskningsspørsmål er nært knyttet til Torgersen & Steiros (2009) definisjon av samhandling og kvaliteter ved denne. Studien har et kvalitativt casedesign. Valgte metoder er åpen observasjon av en skoles ukentlige samarbeidsmøte, samt brev. Refleksjonsspørsmål er besvart anonymt av møtenes deltakere. Datamaterialet er analysert, kodet og kategorisert. Den teoretiske tilnærmingen omfatter samhandling, perspektiver på læring og utvikling samt demokratisk og tillitsbasert styring og ledelse. Studien har tre hovedfunn. Det første er at ledelse gjennom samhandling er en kontinuerlig prosess og at teori om samhandling kan fungere som ideal og visjon for prosessen. Det andre er at ledelse gjennom samhandling er en balanse mellom det forutsigbare og det uforutsigbare. Det tredje hovedfunnet er betydningen av hvordan skoleledelsen tilrettelegger for ulike kvaliteter ved samhandling og hvordan dette kan bidra til utvikling, både slik at den enkelte lærer utvikler egen yrkespraksis og at skolen utvikles som organisasjon.

The focus of this study is on samhandling (interaction) between school management and teachers. The research question of the study is: «What can school management do to promote samhandling between management and teachers? ». The study was inspired by and based on the definition of samhandling and its qualities by Torgersen & Steiro (2009). The study has a qualitative casedesign, and utilizes methods such as open, non-participating observation of a school’s weekly collaboration meeting. Reflection-questions were anonymously answered in letters from the participants of the observed meetings. Data were analysed, coded and categorized. The theoretical approach is related to samhandling, perspectives on learning and development, and democratic and trust-based leadership. The study has three main findings. The first finding is that leadership through samhandling is a continuous process and that the theory of samhandling can function both as an ideal and as a vision for this process. Secondly, leadership through samhandling is a balance between the predictable and the unpredictable. The third finding is the importance of how school management facilitates different qualities of samhandling, and how this contributes to development of the professional teaching-practice and of the school as an organization.