Å fargelegge krisen - Grafisk og auditivt design i læremidlers fremstilling av klimaendringene

Abstract

Denne avhandlingen utforsker grafiske og auditive design brukt i norske læremidlers fremstilling av menneskeskapte klimaendringer, samt hvordan disse designene kan forstås i lys av både det norske læremiddellandskapets markedsorientering, og de pedagogiske utfordringene klimaendringene byr på. Gjennom tre delstudier undersøkes fargeskjemaer og lydbilder, grafiske elementers form og bevegelse, og valg av fotografiske motiver. Materialet er hentet fra samtlige lærebokserier for naturfag i barneskolen og ungdomskolen utgitt av forlagene Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug i forbindelse med læreplanen Kunnskapsløftet 2006, samt et bredt utvalg pedagogiske videoer produsert av Norges Rikskringkasting (NRK), organisasjonen Redd Barna, produksjonsselskapet Snöball, og det norske Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Det teoretiske rammeverket i avhandlingen drar veksler på klassisk semiotikk, sosialsemiotikk, sosialsemiotisk læringsteori, kritisk diskursanalyse, miljøpedagogikk og kulturteori om klima og klimaendringer. For analyse av grafisk og auditivt design benyttes en todelt analysemodell, der den semiotiske ressursens materielle konfigurasjon analyseres først, noe som danner grunnlaget for fortolkning av hvilke videre meningspotensialer konfigurasjonene bærer gjennom konnotasjon og metafor. Overordnet sett finner studien at det grafiske og auditive designet i materialet koder læremidlene for affekt: de legger til rette for estetiske opplevelser, for utvalgte emosjonelle reaksjoner, og for identitetskommunikasjon. Gjennom slikt semiotisk arbeid kan de grafiske og auditive designene bidra til å gjøre læremidlene tiltalende, engasjerende og tidsriktige, og derigjennom gi læremiddelprodusenten suksess på læremiddelmarkedet. Samtidig viser analysene hvordan slike dekorative valg også får innvirkning på den sosiale konstruksjonen av menneskeskapte klimaendringer som læremidlene formidler. Sett fra det læringsteoretiske perspektivet som ligger til grunn for avhandlingen innebærer dette at den affektive kodifiseringen påvirker elevers læringsmiljø: De sier noe om hva menneskeskapte klimaendringer er, hvordan vi skal føle om det, hvordan vi skal kommunisere om fenomenet, og hvilke handlinger det krever av oss. Avslutningsvis drøftes hvilke implikasjoner avhandlingens funn har for fremtidig produksjon av læremidler som tematiserer klima, miljø og bærekraft, og for læreres vurdering, valg og bruk av slike.