| dc.description.abstract | Temaet for kappeteksten er en retorisk analyse av et utkast til bokmanuset Stiftelsen Studio Nille, Larvik danse- og ballettskole - Bevegelser i tid og rom. Tekstens formål er å analysere, forklare og vurdere manuskriptet, slik det fremstår i dag sett fra et retorisk perspektiv. Jeg vil gjøre greie for hvilken sjanger bokmanuset skrives inn i, redegjøre for og forklare hvilken struktur og funksjon manusteksten har, samt vurdere dens retoriske situasjon. Deretter forklarer og vurderer jeg deler av arbeidsprosessen. Kappeteksten har to hovedretninger. I den første presenterer og diskuterer jeg tekstens sjanger, dramaturgi og funksjon før jeg går videre med å redegjøre for tekstens retoriske situasjon. I den andre delen redegjør og vurderer jeg de skrivefaglige metoder og etiske aspekter som har preget prosessen fra idé til bokmanus. Kappetekstens problemstillinger er:
*
Hva slags tekst er stiftelsens Studio Nille, Larvik danse -og ballettskole-bevegelser i tid og rom?
*
Hvordan har teksten blitt til?
Bokmanuset består av seks hovedkapitler og inneholder bilder, avisutklipp og gamle timeplaner, som underbygger og illustrerer tekstens innhold. Hvert kapittel omhandler temaer som er knyttet opp til danse- og ballettskolens snart førtiårige historie. Kapitlene Underveis og Grunnen å danse på beskriver historien om hvordan ballettskolen ble til, og hvilke verdier den er fundert på. I kapitlene Jakten på nye lokaler og Penger og pedagogikk er det fokus på rommet og lokalene hvor pedagogikken formidles og hvilke dansekurs Studio Nille tilbyr sine elever. I kapittelet Scenekunstnere møter du profesjonelle scenekunstnere, som startet sin dansevei i Studio Nille. Det siste kapittelet, På scenen, tar for seg scenerommets betydning for dansekunstnere. Hovedtemaet i manuset omhandler danse- og ballettskolens tilblivelse og ulike hendelser fra høsten 1982 og fram til i dag. Kort oppsummert er innholdet i teksten en beskrivelse av hvordan Studio Nille har strukket seg utover Larvik og brakt scenedansens strømninger tilbake til byen og til egen organisasjon med. Historien krydres med lokalhistorie. Noen deler har enkle filosofiske betraktninger om scenedans generelt og om relasjonen mellom danseren, kroppen og rommet. I andre kapitler møter leseren tidligere elever som har valgt dans som yrkeskarriere, og noen av dem forteller fra sitt første møte med scenedans i Studio Nille og om det å være dansekunstner generelt. | |