Kvalitetskommunikasjon, entreprenøriell ekskludering og robust resignasjon. Endringskommunikasjon i en toppstyrt fusjonsprosess i høyere utdanning

Abstract

De ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge har måttet tilpasse seg flere endringer de siste årene etter at Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble fusjonert. Dette er bare et av flere eksempler på organisasjoner i offentlig sektor som går gjennom større endringsprosesser igangsatt av politiske reformer. Denne oppgaven tar for seg hvordan de ansatte ved USN opplever disse endringene og hvordan de opplever endringskommunikasjonen mellom ledere og medarbeidere ved USN. Oppgaven tar utgangspunkt i samtaler med medarbeidere og ledere ved USN og campus Bø. Gjennom en kultur- og diskursanalyse av de ansattes opplevelser viser det seg at organisasjonsidentitetene og organisasjonskulturene har både påvirket og blitt påvirket av endringsprosessene. Historien og tradisjonene fra de tidligere institusjonene sitter fremdeles igjen hos mange ansatte, og deres forståelse av fortiden har stor innvirkning på hvordan de oppfatter dagens situasjon. Endringsprosessene og endringskommunikasjonen oppleves som utfordrende for flere, både ledere og medarbeidere. Det viser seg også at de ansatte opplever endringene ulikt. De som ikke har lederen sin på samme campus, som har fått nye kollegaer og jobber på et nytt institutt, er de samme som ser størst utfordringer med endringskommunikasjonen og endringene i organisasjonen. De som har opplevd færre endringer er mer positive. Spesielt de som har nærmeste leder på samme campus og jobber på et institutt som ikke er spredd over flere campus opplever også å føle seg mer informert om endringer. Oppgaven viser også hvordan ansatte oppfatter noen sentrale begreper som «kvalitet», «entreprenørielt» og «robusthet». Dette er ord som har blitt mye brukt i endringskommunikasjonen ved USN og i høyere utdanning generelt. De ansatte opplever disse begrepene med alt fra resignasjon og frustrasjon til latter og sarkasme. «Entreprenørielt» oppleves for eksempel som ekskluderende for deler av organisasjonen, spesielt for de innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Oppgaven viser også at beslutningstakere som politikere, Kunnskapsdepartementet og NOKUT påvirker endringskommunikasjonen ved USN, spesielt når det gjelder begrepet «kvalitet». Dette er et av flere eksempler på hvordan kommunikasjonen også påvirker maktforhold ved USN.