• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Effekten av alder, kjønn og treningsmodalitet på stakeøkonomi hos langrennsløpere på nasjonalt og regionalt nivå

Skeimo, Lars Arne Fostvedt
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
2020_Master_Skeimo.pdf (1.208Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2721104
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv [169]
Abstract
Formål: Formålet for denne oppgaven var å undersøke hvilke kjønns- og aldersforskjeller det er i stakeøkonomi (Cs), og hvilke variabler som virker å være sentrale for en god Cs, og hvordan trening eventuelt påvirker Cs.

Metode: 53 personer ble rekruttert til studien, hvorav 14 mannlige og 12 kvinnelige (n = 26) langrennsløpere på nasjonalt konkurransenivå, med en alder fra 16 – 48 år ble inkludert. Datainnsamling av trening samt testbolker foregikk fra april - oktober over to år. Deltakerne ble testet for VO2max, VO2peak, laktat-terskel, Cs, 1RM nedtrekk og knebøy, spensthopp, testløp (5.64 km) og tid til utmattelse. Loggføring av treningsdata ble gjort via utøverens personlige pulsklokker og Olympiatoppens treningsdagbok, samt excel skjema.

Resultater: Samtlige grupper viste å i snitt ha lavest Cs på laktat-terskel (CsLT), hvor menn viste å ha signifikant 8.1 % bedre CsLT enn kvinner, og eldre ikke signifikant 5.9 % bedre CsLT enn yngre. Menn og eldre hadde også en større mengde rulleski og ski, og en høyere 1RM nedtrekk. 1RM nedtrekk viste den sterkeste korrelasjonen (r = -0.51, p = < 0.01). Når kjønn ble delt viste det en sterk korrelasjon for kvinner (r = -0.73, p = < 0.01), og ingen korrelasjon for menn ved pretest. Mengden spesifikk trening var den treningsvariabelen som viste sterkest korrelasjon, denne var svak - moderat (r = -0.39, p = 0.05). Fra pre- til posttest var det størst endring i intensitetssone 1 og 2, som utgjorde 74.2 % av den totale økningen av treningsmengde fra pre- til posttest. Denne økte mengden viste ingen korrelasjon med forbedring av CsLT fra pre- til posttest.

Konklusjon: Menn hadde signifikant bedre CsLT enn kvinner, og eldre ikke signifikant bedre CsLT enn yngre. Spesifikk trening og 1RM nedtrekk antas å være sentralt for god CsLT, uavhengig av kjønn og alder. Forbedringen i CsLT fra pre- til posttest skyldes trolig mer spesifikk trening og tilvenning av testprotokoll, hvor økt mengde utholdenhetstrening trolig har påvirket CsLT i liten grad.
Publisher
Universitetet i Sørøst-Norge
Copyright
Copyright The Author

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit