Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEriksen, Helene
dc.date.accessioned2020-12-30T10:45:18Z
dc.date.available2020-12-30T10:45:18Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2721103
dc.description.abstractNorge er et land med mye kyst og vann. Det stilles krav til bestemte ferdigheter om man skal ferdes trygt i, på og ved vann. Den norske skolen har, i samarbeid med hjemmet, ansvar for å utdanne svømmedyktige livbergere (Opplæringsloven, 1998; Utdanningsdirektoratet, 2015c). Likevel viser undersøkelser og drukningsstatistikk til at kunnskapen og ferdighetene våre i, på og ved vann er svake (Ipsos, 2013; Moen, Westlie, Bjørke & Brattli, 2018; Norsk folkehjelp, 2017; Redningsselskapet, 2020). Ved hjelp av kvalitativ metode og med intervju som verktøy, vil dette arbeidet forsøke å finne ut av hva skoler gjør for å bidra til økt svømme- og livbergingsferdigheter. Gjennom seks intervjuer med én rektor og én kroppsøvingslærer fra tre ungdomsskoler, besvares følgende problemstilling: Hvordan planlegges og gjennomføres svømmeundervisningen på ungdomsskolen? Bidrar denne undervisningen til at elevene går ut av ungdomsskolen som svømmedyktige livbergere? Resultatene er analysert og diskutert ved hjelp av Pierre Bourdieus begreper om habitus, felt, kapital og symbolsk vold, og sees i lys av den didaktiske relasjonsmodellen. Resultatene viser at svømmeundervisningen på ungdomsskolen hovedsakelig blir planlagt og gjennomført der målet er å drive innendørsundervisning som er i tråd med lærerplanen. Kampen på undervisningsfeltet dreier seg i hovedsak om tilgang på kapital, spesielt tid i hall, økonomi og kulturell kapital gjennom kompetansen underviserne besitter. To av skolene gir henholdsvis to dager og tre timer svømmeundervisning til sine elever. Den knappe tiden bidrar til at innholdet i undervisningen formes av kompetansemålene, og at undervisningen basert på dette, i stor grad fungerer som en kartlegging og vurdering av hvilke habitus og kapital elevene allerede besitter. De to skolene fokuserer først og fremst på de svakeste elevene, men den knappe tiden gjør at heller ikke disse får særlig utbytte av undervisningen. Ved den tredje skolen får elevene seks timer undervisning, der det blir mer tid til å trene på svømme- og livbergingsferdigheter basert på tilbakemeldinger underveis. Denne skolen er også den eneste av de tre, som tilpasser undervisningen til elevenes ulike læreforutsetninger. Felles for de tre skolene, er at alle har for lite undervisning, med tanke på at samtlige elever går ut av ungdomsskolen som svømmedyktige livbergere. De fleste går derimot ut av ungdomsskolen med en trygghet i vann, og er i stand til å svømme noen meter med hodet under vann. I tillegg gjennomføres all svømmeundervisningen ved én av skolene utendørs. Begrunnelsen for utendørs undervisning er at skolen ikke har fått tildelt tid innendørs i hall. De fleste av disse elevene sitter igjen med respekt for å være i, på og ved vann. Totalt sett er det oftest elevene med gode læreforutsetninger som går ut av ungdomsskolen som svømmedyktige livbergere.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.title«Svømmedyktige livbergere». En kvalitativ studie om svømmeundervisningen på ungdomsskolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright The Authoren_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel