Da Mikael kom til Norge. En studie av Mikaelskulten som maktlegitimeringsmiddel – lest i lys av norske Mikaelskirker.

Abstract

Norge ble kristnet på en tid hvor flere europeiske kilder gir uttrykk for endetidsforventninger. I samme akt ser erkeengelen Mikael, en skikkelse uløselig tilknyttet den kristne eskatologien, ut til å øke i popularitet. Verdslige fyrster var blant dem som uttrykkte Mikaelsinteresse i tiårene omkring tusenårsskiftet, og helt fra Konstantin den store hadde Mikaelskulten vært gjenstand for politiske lederes militante, ekspansive og dynasistiske ambisjoner. Spørsmålet er om Mikael kan leses i politisk lys også i Norge? Norske høy- og senmiddelalderske skriftlige og billedlige kilder vitner om en høyst levende Mikaelskult. Men norsk historieforskning har i liten grad, først og fremst grunnet det sene kildematerialet, problematisert Mikaelskultens stilling i tidlig middelalder og i politiske sammenhenger. Derfor omhandler denne masteroppgaven hvorvidt erkeengelen Mikael var viktig for å legitimere kongemakt og aristokratiets posisjon i perioden 950- ca. 1200 i Norge. Tematikken leses i lys av flere forhold. For det første var Mikael trolig en del av et felleseuropeisk fyrsteideal, som misjonskongene sannsynligvis var bekjent med etter sine utenlandopphold og i sine respektive kristningsverk. For det andre kan Mikael ha vært en naturlig misjonsfigur, grunnet et bredt rollespekter som kunne fylle flere førkristne mønstre. For det tredje kan samfunnsstrukturer underbygge Mikael som maktlegitimeringsmiddel, da kongemakten på denne tiden var Kirkens øverste hode. Høvdingene, som tradisjonelt både var religiøse og politiske ledere, mistet i prinsippet sin maktstilling under det sakrale kongedømmet. Det må imidlertid ha vært et behov for aristokratiet å legitimere deres tidligere posisjon, hvorav kirkebygging kan ha vært et sentralt virkemiddel. Her må ”fyrstenes Mikael” ha vært et naturlig dedikasjonsvalg. De norske Mikaelskirkene er undersøkelsens empiriske utgangspunkt. Gjennom kirkeanalysen sannsynliggjøres først og fremst de respektive kirkenes dateringer og byggherrer. Analysefunnene blir brukt i flere sammenhenger, blant annet for å sannsynliggjøre hvor mange Mikaelskirker som ble bygget av den verdslige eliten innenfor forskningsobjektets tidsavgrensning. I lys av de nevnte eksterne og interne forholdene, er det nettopp gjennom Mikaelsdedikasjonene hvor Erkeengelen kan leses i politiske sammenhenger.