| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som hensikt å undersøke hvorvidt skolereformene på 1990 – tallet kan ha bidratt til den økende forekomsten av stress og psykiske plager hos ungdom. Gjennom skolereformene de siste tiårene har kompetansekrav og fagfokus, via målstyring, økt (Haug, 2004, 2017). Samtidig indikerer de seneste Ungdataundersøkelsene at ungdom, og da særlig jenter, har flere psykiske helseplager nå enn tidligere (Bakken, 2019). De unge setter helseplagene i sammenheng med skolerelatert stress (Eriksen, Sletten, Bakken og von Soest, 2017).
Målet med oppgaven har vært å finne ut av hvordan skolehverdagen har endret seg for de unge i løpet av de siste 20‐30 årene. Jeg har derfor formulert følgende problemstilling: Hva forteller dagens forskning om skolestress, og hva forteller voksne kvinner om hvordan de opplevde skolens krav da de var unge?
For å besvare problemstillingen, har jeg først presentert forskning som forteller om skolestress. Jeg har videre presentert mitt kvalitative forskningsarbeid, der jeg intervjuet voksne kvinner om opplevelsene og minnene de har i forhold til skolens krav den gang de var elever på videregående skole. Myndighetene har, gjennom innføring av skolelover og skolereformer, hatt som hensikt å legge til rette for at alle unge skal få muligheter til å tilegne seg den kompetansen som kreves i forhold til de kontinuerlige endringene som skjer i vår samfunnsstruktur (Frønes 2018). Hvorvidt reformene har vært vellykkede eller ikke lar seg vanskelig måle, og det er muligens derfor få har studert effekten av dem nøye (Haug, 2017).
Gjennom mitt forskningsarbeid har jeg funnet at det litteraturen forteller om opplevelser av skolestress hos unge jenter i dag, kan sammenliknes med hva voksne kvinner forteller om sine opplevelser da de var unge. Forskjellen ligger i betydningen av gode skoleprestasjoner, og hvilke konsekvenser dette fører til for dagens unge. Ambisjonsnivået hos jenter i dag er høyere enn det funnene i mine intervjuer indikerer. | en_US |
