Å dra det indre ut: En kvalitativ studie av gutter i utsatte posisjoner og deres erfaringer med estetikk

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker gutter i utsatte posisjoner og deres erfaringer med estetikk. Formålet med oppgaven er få kunnskap om hvordan estetikk kan innvirke i unge gutters sårbare liv, og hvorvidt disse erfaringene har betydning for en skolekontekst. Dette belyses gjennom to forskningsspørsmål: Hva forteller guttene om erfaringer med estetikk i sitt personlige liv? Hva forteller guttene om erfaringer med estetiske læreprosesser i en skolekontekst? Oppgaven er skrevet innenfor et internasjonalt innovasjonsprosjekt ved navn MaCEMarginalisation and Co-Created Education. Prosjektet har tilknytning til et longitudinelt, lokalt forskningsprosjekt, kalt UNGSA- Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Begge prosjektene har databaser med kvalitative forskningsintervju av henholdsvis 46 og 70 informanter. Dette utvalget består av seks gutter i utsatte posisjoner, som befinner seg i aldersspennet mellom 17 og 21. To av guttene er intervjuet av undertegnede og fire er intervjuet av forskere i UNGSA. Studien tar utgangspunkt i en pragmatisk filosofi av Dewey, hvor erfaringer anerkjennes som virkelig og sanne. Som metodologi har studien en kvalitativ, narrativ tilnærming med vekt på informantens unike liv. Metoden som benyttes er et forskningsintervju med indirekte tilnærming, og som analyseverktøy anvendes en narrativ analyse. Analysen viser at guttenes erfaringer med estetikk kan ha betydning for en skolekontekst. Dette innebærer at guttene berøres emosjonelt av estetikk i sine personlige liv, og for fire av dem kan dette sees som medvirkende i deres engasjement for estetiske læreprosesser i en skolekontekst. Hos de to mest sårbare guttene, med mange negativer erfaringer fra skolen, er et slikt engasjement fraværende. Slik sett taler det for at det er mulig å bygge bro mellom det personlige liv og en skolekontekst, men at det finnes elementer som hemmer disse overgangene. På bakgrunn av teori og forskning med hovedvekt på estetikk, skoleavbrudd, skoleengasjement og tilnærmingen læringsliv, drøftes funnene ytterligere. Drøftingen viser at funnene synes å være i tråd med den presenterte teorien. ABSTRACT: This master thesis examines young boys in vulnerable positions and their experiences with aesthetic. The aim is to gain knowledge on how aesthetic interacts in young boys` vulnerable lives, and whether these experiences affect them in a school context. This is examined through the following two research questions: What do the boys tell about aesthetic experience in their personal life? What do the boys tell about their aesthetic experiences in a school context? The thesis is written within an international innovation project, named Marginalisation and Co-Created Education. The project is connected to a local, longitudinal study, called Youth, Completion and Dropout in Telemark. Both projects have databases with qualitative research interviews of respectively 46 and 70 informants. My selection consists of six boys at the age of 17 to 21. Two of them is interviewed by the author and four of these boys is gathered from Youth, Completion and Dropout in Telemark. The study is based on Dewey’s pragmatic philosophy, where experience is recognized as real and true. As a methodology the study has a qualitative, narrative approach, which focus on the unique life of each informant. The stories are gathered through an indirect approach and the study uses a narrative analysis. The analysis shows that the boys` aesthetic experience can affect them in a school context. This means that the boys get emotional touch by aesthetic in their personal life, and for four of these boys, this seems to contribute to their engagement in these kinds of subjects at school. For two of the most vulnerable boys, who had too many negative experiences with school, this engagement doesn´t exist. Therefor it seems to be possible to make transitions between the personal life and a school context, but that there are elements that might inhibit those transitions. The findings from the analysis is discussed through theories and research with emphasis on aesthetic, drop out, school engagement and the approach learning lives. The discussion seems to correlate with the theory that has been represented.