| dc.description.abstract | Utdanningsvalg er et relativt ferskt fag i norsk skole. En stor grunn til at det ble opprettet var for å hindre feilvalg og motvirke frafallsproblematikken i videregående opplæring. Dessverre er det mye forskning som tyder på at faget ikke fungerer optimalt og at mange som underviser i det mangler formell kompetanse. Høsten 2019 var det for første gang to kull med lærerstudenter som kunne ta utdanningsvalg som et valgemne i sin utdanning. Denne masteroppgaven ser på erfaringene til GLU-studentene som tok emnet utdanningsvalg på Universitetet i Sørøst-Norge. Metodisk har oppgaven brukt mixed methods i form av refleksjonslogger og to fokusgruppeintervjuer. Dette for å styrke datagrunnlaget og for å heve validiteten og reliabiliteten. Av faktorer som har gitt stort læringsutbytte så blir det nevnt refleksjon (både i form av samtaler og logger), praktiske øvelser, praksisbesøk, temaet tverrfaglighet i utdanningsvalg, og praktisk rettede arbeidskrav. Av faktorer som kan forbedres så nevner studentene struktur (både på eksamensbestemmelser og mer konkret om hva som skal/bør leses), mer om praktisk kunnskap og mer om kjønnsperspektiver i utdanningsvalg. Dette er faktorer som kan være med på å utvikle deres kompetanse til å undervise i faget. Jeg tolker det som at det har vært en god blanding av refleksjon og praktikk i emnet utdanningsvalg. Denne sammenhengen er viktig å ha i lærerutdanninga. Allikevel argumenterer jeg for at det kunne vært en ekstra praktisk dag i starten av semesteret med fokus på ren informasjon om muligheter på videregående skole og kjønnsperspektiver når det gjelder utdannings- og yrkesvalg. Det er ikke slik at denne praktiske dagen skal gå på bekostning av det teoretiske og refleksjon. Tvert imot tror jeg at en slik grundigere gjennomgang vil kunne være med på å øke studentenes teoretiske refleksjonsevne seinere. Da kan de relatere teorien til noe praktisk. En siste del av oppgaven reflekterer rundt hvordan faget utdanningsvalg kan utvikle seg fremover. Her argumenteres det blant annet for at flere lærere med formell kompetanse kan være med på å utvikle faget. De vil ha mer kunnskap til å gjøre faget virkelighetsnært for elevene, de vil kunne argumentere for fagets egenverdi med mer tyngde, og de vil kunne bruke utdanningsvalg i tverrfaglige opplegg. Det er altså en todelt oppgave. Den ene delen ser på hvordan man kan utvikle emnet utdanningsvalg for GLU-studentene på best mulig måte. Den andre delen ser på hvordan faget utdanningsvalg i den norske skole kan utvikles. | en_US |
