Etterlattesamtaler ved en intensivavdeling

Abstract

Bakgrunn: Denne studien ble gjennomført for å utforske nødvendigheten, organiseringen og gjennomføringen av etterlattesamtaler som ble initiert i 2016 som en del av intensivsykepleiernes arbeidsoppgaver ved Medisinsk intensiv avdeling ved Oslo Universitetssykehus. I løpet av 2018 ble det registrert 52 dødsfall og tre utførte etterlattesamtaler. Hensikten med denne studien var å utforske hvorfor det ble utført så få etterlattesamtaler ved avdelingen. Mål: Å undersøke intensivsykepleiernes erfaringer og opplevelser knyttet til nødvendighet, organisering og gjennomføring av etterlattesamtaler ved Medisinsk intensiv avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Metode: Det ble benyttet en kvalitativ metode i studien, og data ble innhentet med individuelle dybdeintervju. Åtte informanter ble inkludert. Dataene ble analysert med Systematisk tekstkondensering. Resultater: Det fremkom to hovedtemaer i analysen. Det første omhandlet intensivsykepleiernes bevissthet om nødvendigheten av etterlattesamtaler før implementering, og det andre fokuserte på organiseringen og gjennomføringen av etterlattesamtaler i praksis. Studien viste at intensivsykepleierne var innforstått med hvorfor etterlattesamtaler var et viktig tilbud, og var motivert for denne oppgaven. Videre viste studien at organiseringen og gjennomføringen ikke hadde vært god nok i form av lite informasjon, uklare rutiner, minimalt med opplæring og oppfølging, samt utilstrekkelig kapasitet. Konklusjon: Til tross for at informantene var bevisst på nødvendigheten av etterlattesamtaler og var motiverte, så resulterte mangelfull organisering i at gjennomføringen av etterlattesamtaler opplevdes som tilfeldig og fungerte dårlig. Etterlattesamtaler ble derfor en nedprioritert arbeidsoppgave blant intensivsykepleierne ved Medisinsk intensiv avdeling ved Oslo Universitetssykehus.