| dc.description.abstract | Hensikten med denne kvalitative studien er å innhente ny forskningsbasert empirisk kunnskap om mat- og helsefagets matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet. Avhandlingen er en monografi. Den overordnede problemstillingen Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? besvares via to delstudier.
Studie 1 innhenter emisk kunnskap for å besvare forskningsspørsmålet Hva er mat- og helselærernes hovedutfordring i deres matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet, og hvordan håndterer de den? Data består av 34,5 timer observasjon samlet gjennom film og feltnotat, og en time fokusgruppeintervju med fem lærere. Observasjonene var av syv lærere på fire skoler og seks skolekjøkken. Totalt deltok tolv lærere med varierende alder, utdanning og erfaring i faget.
Gjennom konstant sammenlignende analyser basert på klassisk grounded theory (Glaser, 1978) ble lærernes hovedutfordring identifisert som hvordan gjøre det beste ut av rammer og ressurser? De møtte hovedutfordringen med å ressursoptimere ved hjelp av regisserende og rutiniserende handlingsmønster. Fra et mat- og helsefaglig ståsted er begrepet rutiner knyttet til hygiene og orden, ikke matlaging, og forstås ofte som normativt (Øvrebø, 2008). I lys av fagets formale danningsoppdrag (Dale, 2010) ble rutiniseringsaspektet interessant som avgrensing for forskningsspørsmålet i studie 2: Hva betyr mat- og helselærernes didaktiske valg i undervisningens rutinisering av trygg matlaging for elevers danningsmuligheter? Forskningsspørsmålet ble besvart gjennom nye data fra ca. 13 timer observasjon av seks lærere på fire skoler og fem skolekjøkken og gjenbruk av 90 minutter film. Lærerne hadde varierende alder, utdanning og undervisningserfaring i faget.
Studie 2 er basert på teoridrevet innholdsanalyse (Grønmo, 2016; Mayring, 2000) og en teoretisk forståelse av rutiner som handlinger utført på en trygg måte. Handlinger består av trinn og rekkefølger som kan koreograferes (Grimen, 1997). Data ble systematisert i matriser, kategorisert og sammenlignet for å undersøke om lærernesundervisning fremsto som begrensende eller støttende for elevers rutinisering av trygg matlaging (Ehn & Löfgren, 2010). Matlaging ble forstått som person- og kontekstsentrert og innebærer samspill, å ta risiko, å forestille seg, å fornemme og å bruke teoretisk og praktisk kunnskap og ferdigheter i den konkrete, tekniske matlagingen (Short, 2003a; Sutton, 2015).
Funnene viser at didaktiske valg som avgrenser faglige tema og åpner for kritisk og kreativ tilnærming til rutiniseringen i matlaging, gir elever mulighet for formal danning. Undervisningens vektlegging av teoretiske aspekt avgjør om danning forankres i en teoretisk og praktisk fagkompetanse eller i en mer handlingsrettet kompetanse. Ureflektert handlingsrettet rutinisering er sentralt når det gjelder rengjøring. Her tilbys elevene material danning. Undervisningen består også av didaktiske valg som verken spisser fag eller åpner for elevenes refleksjon rundt trinn og rekkefølger i matlagingens koreografi. I slike situasjoner fremtrer det faglige innholdet som uklart, men undervisningen kan likevel utvikle elevers styrke, vilje og konsentrasjon og tilby elever viljedanning (Myhre 1978).
Sett i lys av studie 1 og 2 og den overordnede problemstillingen Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? trekkes fire sentrale funn frem. Det første funnet er at undervisning som har fokus på koreografi av handlinger i matlaging, intensiverer elevenes muligheter for rutinisering av handlinger. Dette frigjør tid på skolekjøkkenet, og det gir lærerne mulighet til å inkludere flere faglige tema. Det andre funnet er at bruk av oppskrifter for å selvstendiggjøre elever i matlaging lett kan mislykkes på grunn av svak opplæring i fagbegrep som kreves for å forstå en oppskrift. Et tredje funn er generelt svak bruk av fagbegrep enten det gjelder teori eller praksis. Et fjerde funn er at lærerne synes å ha fristilt seg fra en tradisjonell mekanisk organisering av elever og matlaging. Nå setter de elevene i sentrum for sine egne didaktiske refleksjoner og valg om organisering og matlaging. | en_US |
