| dc.description.abstract | Utdanningsfeltet er et sterkt politisert samfunnsområde, med mange ulike interessenter. Statensbehov for kontroll over feltet, står ofte i et spenningsforhold med profesjonens behov for innflytelse og medvirkning i utviklingen av skolen. I denne masteravhandlingen, ser vi nærmere på spenningsforholdet mellom sentral og lokal styring av fagutvikling i videregående skole. Det lokale nivået er her representert ved skoleledere, mens det sentrale nivået representeres gjennom Utdanningsdirektoratet. Formålet med oppgaven er å synliggjøre statlige styringsvirkemidler og maktutøvelse, for at rektorer i fremtiden i større grad skal kunne ta bevisste og informerte valg i ledelse av fagutvikling. I arbeid med oppgaven har vi anvendt et kvalitativt design, gjennom kritisk diskursanalyse av informasjonsmateriell i kombinasjon med intervjuer av fem rektorer og en assisterende rektor. De to metodene gir oss til sammen verdifull innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis. Som teoretisk rammeverk, benyttes Evert Vedungs tre kategorier av styringsvirkemidler, Steven Lukes tre maktdimensjoner, samt Norman Faircloughs teorier om kritisk diskursanalyse som metode og teori. Krav og forventninger til det lokale utviklingsarbeidet, er nedfelt i Opplæringsloven, og beskrevet eksplisitt i Overordnet del av læreplanverket. I oppgaven har vi undersøkt to ulike organiseringsmodeller for fagutvikling; den statlig initierte og styrte lærerspesialistordningen, og den lokalt initierte og styrte fagutviklerordningen. Begge disse organiseringsmodellene er i prinsippet frivillige ordninger for lokale skoler, men i analyse av informasjonsmateriell fra Utdanningsdirektoratet og intervjuer med rektorer, fant vi at utstrakt bruk av insentiver, skjult makt samt etablering og videreføring av diskurser om skoleledelse, kan føre til at frivillige ordninger ikke lenger oppleves frivillige. I disse tilfellene, ser vi at statens bruk av myke styringsvirkemidler, gjennom soft governance, kan virke mot sin hensikt og føre til mindre innovativ ledelse, større grad av konformitet samt lavere motivasjon hos rektorene. Vi fant også at skoleeiers valg i styring og ledelse av fagutvikling kan bidra til en ytterligere spenning i forholdet mellom politisk og profesjonell makt. | en_US |
