Show simple item record

dc.contributor.authorLiahagen, Vigdis
dc.contributor.authorLyngmo, Ida Marie
dc.date.accessioned2020-08-25T07:43:46Z
dc.date.available2020-08-25T07:43:46Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2673777
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg foreldrerådgivning i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Problemstillingen er: Hvilket syn har PP-rådgivere på foreldrerådgivning og hvordan og i hvilken grad gjennomføres det i saker som er henvist til PP-tjenesten? På bakgrunn av problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål: • Hvilket tilbud om foreldrerådgivning gir PP-rådgiverne?• Hvilket syn har informantene på foreldrenes påvirkning på barna?• I hvilken grad kan informantenes syn på rådgivning relateres til en humanistisk rådgivningstradisjon med et perspektiv på mestringsressurser? Teorigrunnlaget er basert på teori om rådgivningstradisjoner og ulike teoretiske perspektiv på rådgivning. Vi ser også på aktuelt lovverk, styringsdokumenter og relevant forskning for å belyse forskningsspørsmålene og funnene. Forskningsdesignet er kvalitativt intervju med en semistrukturert intervjuguide. Denne metoden har vist seg nyttig i arbeidet med å få innsikt i informantenes syn på foreldrerådgivning og har gitt mange interessante funn som kunne anvendes i en drøfting av forskningsspørsmålene. Resultatene viser at foreldrerådgivning er en lite prioritert oppgave i PP-tjenesten, og at dette tilsynelatende har sammenheng med manglende føringer i lovverkene om PP-tjenestens mandat. Funnene viser også at det er en forskjell på foreldrerådgivningstilbudet mellom skole og barnehage, noe som gjenspeiler seg i ulikheter i barnehageloven og opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Selv om informantene forteller at det blir noe foreldrerådgivning i samtaler med foreldre i sakkyndighetsarbeidet, viser funnene at foreldre ofte henvises videre til andre instanser for foreldrerådgivning. Det ser også ut til at tilbudet om rådgivning ofte blir gitt i form av et foreldreveiledningsprogram, både fra PP-tjenesten og andre regionale og kommunale instanser. Dette var et funn vi ikke forutså og som ble en større del av oppgaven enn vi i hadde trodd. Variasjonen i kompetanse og tilbud mellom både PP-rådgivere, PP-kontor og kommuner ser ut til å være betydelig, noe som vanskeliggjør et likeverdig tilbud til foreldre. Til tross for disse funnene viser informantene bevissthet rundt den viktige rollen foreldrene spiller i barnets utvikling, og flertallet ønsker seg mer tid til å støtte foreldre gjennom rådgivning. Med utgangspunkt i disse resultatene er det grunn til å hevde at foreldrerådgivning bør fremmes som et satsingsområde i PP-tjenesten. Det er behov for å se på de ulike føringene i lovverk og andre styringsdokumenter for å gi PP-tjenesten et tydeligere mandat om å tilby foreldrerådgivning. Vi vurderer det også slik at Regjeringen bør initiere ytterligere kvalitativ forskning både på foreldreveiledningsprogrammer og et mer individuelt tilpasset rådgivningsforløp. På den måten kan man få økt kunnskap om foreldrenes opplevelse av ulike typer rådgivning, og nytteverdien for barnet. Disse tiltakene kan bidra til at foreldre til barn med særlige behov får den støtten de har behov for. Da kan PP-tjenesten medvirke til at foreldrene blir tryggere i møte med barnets utfordringer og hjelpe dem med å fylle sin viktige rolle i forhold til barnets læring og utvikling.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.subjectPP-tjenesteen_US
dc.subjectforeldrerådgivningen_US
dc.titleForeldrerådgivning fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste En kvalitativ studie av hvilket syn rådgiverne i PP-tjenesten har på foreldrerådgivning og hvordan det gjennomføres i saker som er henvist til denne tjenestenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000en_US
dc.source.pagenumber87.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record