| dc.description.abstract | Bakgrunn: Nasjonale føringer vektlegger betydningen av helsefremmende arbeid som en del av en bærekraftig utvikling i tiden fremover, og kommunen har en sentral rolle i å bistå eldre til mobilisering av sine helsefremmende ressurser. Lyst på Livet er et forholdsvis nytt og helsefremmende konsept som blant annet vektlegger livsområdet sosialt nettverk, som en del av et tilbud for å styrke den eldres egen helse og livsglede. Tilbud som søker å forebygge ensomhet ved å styrke den eldres sosiale nettverk, er av stor betydning i det helsefremmende arbeidet. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive og utforske hva et utvalg eldre vektlegger ved livsområdet sosialt nettverk i det helsefremmende lavterskeltilbudet Lyst på Livet. Dette vil kunne være med å tilføre og utvikle kunnskap om konseptet. Teoretisk forankring: Studien har en teoretisk forankring i det helsefremmende rammeverket salutogenese, hvorav den sosiale støtten innenfor livsområdet sosialt nettverk vektlegges i relasjon til salutogenese. Metode: Studien representerer kvalitativ metode med en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk forankring og design. Det er utført 7 kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer av et utvalg eldre som har vært med på Lyst på Livet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse, inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Funnene indikerer at utvalget vektlegger hvilke fordeler det er ved å ha sosiale nettverk og hvorfor vi er tjent med dette. Et viktig funn dreier seg om å forebygge ensomhet. Lyst på Livet har et sterkt potensiale for å bli et godt sosialt nettverk både mens det pågår og etter det er ferdig. Utviklingen av et godt sosialt fellesskap med rom for gode samtaler, er forhold som vektlegges i stor grad. Forventningene en har til et det sosiale nettverket vil også ha betydning for den opplevelsen en sitter igjen med etterpå. Sosiale nettverk og møteplasser i nærmiljøet vektlegges som en del av livsområdet sosialt nettverk i Lyst på Livet, og knyttes opp mot behov for å engasjere seg i andre arenaer når en blir eldre og trer inn i nye livsfaser. Livsområdet sosialt nettverk ser dessuten ut til å være en viktig faktor for å endring av vaner på flere livsområder. Konklusjon: Potensialet som ligger i det sosiale fellesskapet og den gode samtalen, kan fungere som en plattform for den helsefremmende effekten som Lyst på Livet kan ha over tid. Opplevelsen av sosial støtte i disse gruppene ser ut til å fremme og motivere bruk av generelle mestringsressurser, og legger til rette for en sterk opplevelse av sammenheng. Videre vil tilgjengeligheten av sosiale nettverk og møteplasser i nærmiljøet være vesentlig for bevegelsen mot god helse, og bør reflektere de ulike livsfasene som eldre befinner seg i. Tilbudet ser ut til å forebygge og hindre utviklingen av sosial isolasjon og ensomhet hos eldre som allerede er aktive i nærmiljøet, men tidsrammen ved tilbudet bør sannsynligvis økes for å nå ut til alle eldre. | en_US |
