Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKlohs, Sissel
dc.date.accessioned2020-07-02T08:10:51Z
dc.date.available2020-07-02T08:10:51Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2660419
dc.description.abstractFokuset i denne avhandlingen er å undersøke kildematerialet som omhandler springdansen i Vestfold, og kilder som omhandler bygdedans i samme område. Målet med undersøkelsen er at flere skal bli kjent med springdansen generelt og at flere kan få glede og nærhet til lokale dansetradisjoner. Dansen var en viktig del av det sosiale samværet og et sentralt møtepunkt i lokalsamfunnet, nå er springdansen en viktig del av vår immaterielle kulturarv. Det samlede inntrykket som kommer fram i kildematerialet gir et viktig og interessant bilde av plassen dansen hadde i livet til folk. Kildematerialet gir utfyllende opplysninger om hvordan og hvor springdansen ble danset, og betydningen bygdedansen hadde for folk. Ved å undersøke filmopptak av bygdedanser fra området, er det gjort funn som belyser dansen bedre. Hvordan de kan ha danset springdans er det mulig å skissere. Her er det funn som kan belyse både steg, svikt og motiv. Opptak av Anton Svendsen Myrvoll forteller om at det var en dans med høyt tempo, men på dette området må det mer forskning til. Mange spellemenn i fylket levde av musikken, ved å spille til dans for flere sosiale lag i samfunnet. Noen hadde også i perioder av livet musikk som levevei i etablerte orkester. Dette er noe jeg så vidt berører, men som også er verdt å undersøke nærmere. Under nasjonsbyggingen var fokuset på de nasjonale dansene på slutten av 1800-tallet stort. Fokuset endret seg etterhvert mot å finne og dokumentere det lokale særpreget i dansen, i Vestfold skjedde dette i 1927. På samme tid flyttet folk på seg, tok med seg egne dansetradisjoner og musikkinstrumenter til Vestfold. Tidlig var det steget som var en utfordring å få til riktig, viser kildematerialet. For 30 år siden ble dette også problematisert, og i et samarbeid med Rådet for folkemusikk og folkedans ble det etablert en enighet om at steget skulle ha et kort steg på den korte treeren og at det kunne være to eller tre svikter i steget. Hvordan springdansen danses nå er med andre ord et produkt av mange påvirkninger. Derfor har det vært viktig å granske kildematerialet for å få svar på hva slags påvirkninger bygdedansen fra Vestfold har blitt utsatt for.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.subjectfolkemusikken_US
dc.subjectspringdanseren_US
dc.subjectvestfolden_US
dc.subjectdansestudieren_US
dc.titleDi var fele te danse springdans før!. En ny studie av kildematerialet til springdansen fra Vestfold.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holder© the Authoren_US
dc.subject.nsiMusikkvitenskap: 110en_US
dc.source.pagenumber85en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel