| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen retter søkelyset mot miljøutfordringen som ekstrem overproduksjon og fast fashion fra tekstilindustrien er ansvarlig for. Fremtidens tekstildesign bør ta nye, bærekraftige veier for å hindre global oppvarming og det kan virker som en gryende holdningsvekkelse er i gang hos både forbrukere og i mote- og tekstilbransje. Tiden er inne for å tenke nytt og annerledes. Avhandlingen viser til alternative strategier som smart fashion (Šajn, 2019), og andre konkrete arbeidsmåter som kan anvendes i undervisningssammenheng for å fremme en bærekraftig tankegang rundt tekstiler. I møte med raske endringer, epidemier og kriser som skjer i samfunn og arbeidsliv, har skolen en viktig rolle ved innføring av nye læreplaner fra høsten 2020. Utdanningsetaten proklamerer mål om et grønt skifte for yrkesfagene (Utdanningsdirektoratet, 2020), og dette bør være en gylden anledning til økt fokus på framtidsrettede teknikker i videregående skole. Når ny struktur for fagene innføres, skal ulike kjerneområder ligge til grunn for opplæringen i alle fag. I den sammenheng kommer skaperglede inn som en vesentlig del. I L20, kjerneområde 1.4, er overskriften: «Skaperglede, engasjement og utforskertrang»(Utdanningsdirektoratet, 2020). Et interessant undersøkelsesområde for meg som tekstilfaglærer i videregående skole har vært å undersøke hvordan skaperglede opptrer i skapende læringsprosesser. Funn viser at det er mange elementer som spiller inn. Hele kroppen, både emosjonelt og fysisk, samspiller med materialer og andre mennesker (Seitamaa-Hakkarainen, 2013). Dette er viktige drivkrefter for læringsprosesser i tekstile fag.
Kvalitative funn fra to gjennomførte casestudier presenteres i denne avhandlingen. Elever fra VG2 design og tekstil, deltok i den første undersøkelsen. Den andre var i eget skapende arbeid. Skaperverkstedets muligheter for samarbeid og eksperimentering var sentralt forskningsområde. Begge studiene endte opp med produkter hvor tradisjonelle tekstile teknikker var essensielle for oppgaveløsningen, men funn viste at der teknologi får møte det tekstilfaglige området, kan det føre positiv utvikling med seg og i beste fall stimulere til økt lokal produksjon og en «grønnere» fremtid. Undersøkelsen eksemplifiserer tilføring av elementer som for eksempel lys, lasergravering og 3D-printede detaljer til tekstile produkter. Empirisk råmateriale ble innhentet via et metodologisk verktøy i form av en registrerings-loggbok som i denne
avhandlingen defineres som PROB-bok. I tillegg ble fotodokumentasjon, observasjoner og loggføring anvendt av meg som forsker. Det er to gjennomgående tråder i denne avhandlingen som til slutt ender opp som et to-tråds garnnøste. Disse to er miljøutfordring og skaperglede. | en_US |
