Rjukanbanen - betydning, materialitet og tilstedeværelse

Abstract

Rjukanbanen er en nedlagt jernbanestrekning i det indre av Telemark, bygd av Norsk Hydro i 1909. Nå er den en museumsbane underlagt Norsk industriarbeidermuseum (NIA) og en del av verdensarven Rjukan-Notodden. Denne avhandlingen tar for seg noen sider ved denne jernbanen, knyttet til begrepene betydning, materialitet og tilstedeværelse. Det handler om banen både i fortid og nåtid, og om fortidens plass i nåtiden.

Et sentralt begrep, eller en måte å forstå Rjukanbanen som, har vært landskapsteknologi. Det innebærer å vektlegge samspillet mellom menneskene, teknologien, omgivelsene og tingene jeg har skrevet om. Som museumsobjekt, i vår tid, mener jeg at Rjukanbanens sterkeste bidrag er dens eksistens i et før nå. Rjukanbanen kan oppleves som tilstedeværelse, ved siden av å være del av fortellingen om industrieventyret på Rjukan. Som museumsobjekt må begge disse sidene tas i betraktning, og begge bør brukes i formidlingen av banen.

Et annet sentralt begrep er materialisering. Jeg viser hvordan gjenstander, landskap og mennesker materialiseres i praksiser, hvordan de gjøres. Gjennom fire empirinære kapitler vises det hvordan denne materialiseringen foregår i bestemte, lokale og foranderlige praksiser i fortid og nåtid.