Nynorsk som sidemål. En kartlegging og analyse av feiltyper i elevsvar.
Abstract
I denne oppgaven har jeg analysert og kartlagt feiltyper i eksamenstekster skrevet på nynorsk av elever fra Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland til avsluttende grunnskoleeksamen. Alle elevtekstene er fra sidemålsdagen, og det er med andre ord nynorsk som sidemål som er temaet. Elevbesvarelsene jeg har analysert og kartlagt funn fra, er fra eksamen våren 2016.
Jeg har gjennom flere år vært sensor i norsk, og jeg har undret meg over feil som blir gjort når elever skriver nynorsk på eksamensdagen i sidemål. Elevene har alle muligheter til å slå opp i ordlister både digitalt og i bokform, allikevel har jeg som sensor vurdert utallige elevtekster som inneholder mange feil. På meg har det virket som om det er de samme feilene som går igjen. Dette hadde jeg et ønske om å forske på. Jeg har funnet ut hvilke formelle feil som er gjort i et utvalg elevtekster, i tillegg har jeg forsøkt å finne ut hva grunnen kan være til at akkurat disse feilene blir gjort.
Denne oppgaven inneholder også en kartlegging av feil i elevtekster publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider som vurderingshjelp for lærere og sensorer. I den forbindelse har jeg sett på hvilke formelle feil det vises til i sensorveiledningens kompetansekrav, samt om det i det hele tatt er noen vurderingshjelp å få på det grunnlaget.
Bokmål og nynorsk er formelt sidestilte målformer, men så er de ikke det allikevel. Det forventes blant annet ifølge sensorveiledningen at elever mestrer hovedmålet sitt bedre enn sidemålet. Samtidig er kompetansemålene i læreplanen felles for hovedmål og sidemål. Språksituasjonen i landet vårt er tett knyttet sammen med identitet, kultur og ikke minst politikk. I utgangspunktet ønsket jeg at denne oppgaven skulle være språkpolitisk nøytral, noe jeg raskt fant ut at ikke var mulig.
I arbeidet mitt med denne oppgaven har jeg analysert og kartlagt feiltyper i 64 elevbesvarelser, i tillegg til fire tekster publisert på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Som forventet var verb den ordklassen som dominerte i feiltypene. Det som overrasket meg var at fem verb skilte seg klart ut som mest høyfrekvente ved opptelling av funn. Disse fem verbene er å vere, å seie, å gjere, å komme og å skrive. Mine undersøkelser viser og at sensorveiledningen er vag og upresis i vurderingen av elevtekster, og at det gjennomgående er mye feil i alle elevtekstene jeg har analysert.