Fra EDB til IKT og det digitale.

Abstract

Oppgavens utgangspunkt var en analyse av totalt 14 nøkkelbegreper i et utvalg styringsdokumenter rundt den norske grunnskolen. Etter reduksjon av datagrunnlaget til 4 læringsplaner fra perioden 1987-2019 fremgikk det en logisk sammenheng der to av nøkkelbegrepene er representert i alle dokumentene, og der disse også kan representere totaliteten av nøkkelbegrepene på en akseptabel måte. Videre er så nøkkelbegrepene «teknologi» og «fremtid» analysert ved hjelp av Fairclough sin tredimensjonale modell i det jeg velger å kalle en klassisk utgave. Jeg har identifisert tre ulike diskurser som er sammenfallende med kodingen av nøkkelbegrepene teknologi og fremtid - som jeg har kalt kunnskapsdiskursen, fortidsdiskursen og fremtidsdiskursen. Disse diskursene er i stor grad sammenfallende og gjennomførte gjennom de ulike læreplanene. Likevel synes jeg diskursene også tyder på en tydelig forbindelse mellom M87 og FF20, som begge viser en større grad av håp positivisme, både ovenfor synet på teknologi i seg selv og hvordan de ser på håpet for fremtiden. Vi ser også hvordan samarbeid og kommunikasjon er fremtredende i begge disse læreplanene, noe som står i kontrast til de andre læreplanene. Det kan også se ut som at fortiden blir omtalt noe mer nøytralt i M87 og FF20 enn i L97 og LK06, der de sistnevnte virker å være noe mer verdikonservative i sitt uttrykk. Hva gjelder diskursen internt i læreplanene i forhold til andre relevante diskurser i samtiden så finner jeg ikke avvik på disse. Det er på samme måte som i diskursene fra læreplanene også her elementer som er gjentagende, men disse virker å være logiske for det de skal beskrive. Oppgaven påpeker også hvordan etablerte maktstrukturer som for eksempel universiteter har et ansvar for å bidra til - eller i det minste ikke forsøke å stanse - utviklingen/demokratiseringen/liberaliseringen av informasjon som kommer som en konsekvens av teknologisk utvikling.