Indre og ytre forbindelser til litteratur.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker interart som begrep og som grunnlag for litteraturdidaktikk. Problemstillingen for oppgaven er todelt: Hvordan kan begrepet «interart» forstås? Og på hvilken måte kan det brukes i en norskdidaktisk sammenheng? Oppgaven kommer med en viktig distinksjon om en indre og ytre variant av begrepet. Interart fremstår i ulike former, og derfor trekkes det frem flere teorier. Særlig belyses de ulike teorieiene som sier noe om sammenhengen mellom ulike medier og samspillet mellom ulike modaliteter. Interart plasseres med denne oppgaven innenfor litteraturdidaktikken, hvor tekst- og litteraturanalyse er sentral. Videre operasjonaliseres interart-begrepet ved hjelp av dets plass i didaktikken og innenfor litterær analyse. Med utgangspunkt i Henrik Ibsens drama Hedda Gabler (1890), Georges Bizets musikkstykke Habanera (1845) og Håkon Blekens litografi Hedda Gabler (1987), vises et konkret analyseeksempel med interart som metode. Hermeneutikk og fenomenologi ligger som et vitenskapsteoretisk grunnlag for oppgaven og anvendes som utgangspunkt for forskningsdesignet og som metode for tekstanalyse. Gjennom de teoretiske diskusjonene kommer det frem at interart kan brukes som begrep både i en intern og ekstern betydning. På den interne måten kan vi undersøke samspillet mellom verkets semiotiske ressurser i seg selv, mens den eksterne kan vise sammenhenger og likheter når ulike verk eller estetiske uttrykk settes sammen og sammenliknes. Ved å ta i bruk slike sammenlikninger av estetisk uttrykk, kan man få frem en diskusjon av relasjoner, verdier og sosiale forhold. Slikt sett kan interart benyttes didaktisk for å vise hvordan det nasjonale og globale kan setts opp mot hverandre, og man kan sette fortidens uttrykk opp mot uttrykk fra vår egen samtid. Oppgaven presenterer fire steg som kan brukes i norskdidaktikken der både indre og ytre interart tas i bruk. Stegene er utviklet i en hermeneutisk prosess ved å analysere de tre nevnte estetiske uttrykk og diskuterer hvordan de kan brukes til å reflektere over både indre og ytre interart. De fire stegene viser hvordan man kan ta i bruk sanser for å komme frem til ulike hypoteser, samtidig som dette kan forankres i kunnskap om kulturell og sosial kontekst om både fortid og nåtid.