| dc.description.abstract | De siste tiår er det gjennomført en rekke statlige programmer for å øke kvaliteten i den norske skolen. I styringsdokumenter, teoretiske beskrivelser og samtaler om skoleutvikling blir «forankring i personalet» trukket frem som en viktig faktor for å lykkes med implementeringen av slike prosjekter. Det er derfor et paradoks at undersøkelser gjort i etterkant, viser at lærere i svært liten grad har oppnådd forankring til disse programmene. Det finnes ingen teori som definerer begrepet forankring, eller som kan gi klare svar på hvordan forankring etableres i et personale. Denne studien søker derfor å forstå hva som ligger i begrepet, og å se hvilke ledelsesstrategier det kan være hensiktsmessig å arbeide etter.
Da folkehelsa har fått et økt fokus i norsk skolepolitikk de siste årene, valgte jeg å ta utgangspunkt i skoler hvis utviklingsarbeid har vært å innføre fysisk aktivitet som pedagogisk metode i tradisjonelle teorifag. Min problemstilling ble følgelig:
Hva er forankring og hvordan kan en skoleleder lykkes med å skape forankring i personalet ved innføring av fysisk aktivitet som metode i undervisningen?
Med utgangspunkt i oppgavens problemstilling ble data innhentet fra fire rektorer via brevmetoden og oppfølgingsintervjuer. Ulik faglitteratur ble koblet sammen gjennom teoretiske diskusjoner, og knyttet opp mot kategorier som tidlig pekte seg ut fra min empiri.
Resultatet viser at forankringsarbeid er en kontinuerlig prosess. Funn indikerer at lærere gjennom medvirkning i plan- og beslutningsprosesser lettere vil kunne etablere en følelse av å «eie» prosjektet. Medvirkning kan også være med på å styrke deres forpliktelser ovenfor gjennomføring av prosjektet. I tillegg vil forankringsarbeidet fordre tilstrekkelig med informasjon som kan legitimere prosjektet og gi lærerne en praktisk forståelse av hvordan utviklingsarbeidet vil påvirke deres handlingsrom. Gruppelæring blir en viktig strategi der lærerne gjennom god kommunikasjon og erfaringsdeling vil kunne øke kompetanse og tilhørighet, utvikle felles forståelse av hva de arbeider mot og styrke deres indre motivasjon for arbeidet. Prosessen bør gjennomføres med autonomistøtte fra ledelsen og ressurslærere.
Denne studien er ment som et bidrag til å forstå hvordan skoleledere bør arbeide for å skape forankring blant sine lærere ved implementering av utviklingsarbeider. Oppgaven tar utgangspunkt i skoler der fysisk aktivitet som metode i ordinær undervisning, er forankret i lærernes praksis. Med ny lærerplan i 2020 vil «folkehelse og livsmestring» være ett av tre overordnede, tverrfaglige temaer, noe som gjør oppgaven tidsaktuell. Hovedtanken er likevel at slike typer skoleutviklingsprosjekter er svært utfordrende å lede med tanke på forankringsarbeidet. Følgelig vil funn fra denne studien være overførbare til andre typer utviklingsarbeider i skolen. | en_US |
