| dc.description.abstract | Et av skolens utdanningsoppdrag er å gi opplæring slik at det skal gi elevene et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv (Utdanningsdirektoratet, 2017b, s. 4). For at elevene skal få et godt utgangspunkt til deltakelse i arbeidslivet er det viktig at de får yrkesveiledning innenfor det utdanningsområdet de har valgt, slik at valget elevene tar ikke blir et feilvalg eller at det fører til avbrudd senere i opplæringsløpet. I denne masteroppgaven skal jeg se nærmere på yrkesveiledning gjennom perspektivet til en skoleleder (avdelingsleder).
Jeg har benyttet en deduktiv metode med forskingsdesignet til Maxwell som grunnlag, samt gjennomført et kvalitativt semikonstruert livsverdenintervju (Maxwell, 2013, s. 4-10). Til intervjudesign har jeg benyttet de syv fasene til Kvale og Brinkmann (2015, s. 137). Videre har jeg brukt en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i forskningen for å få fram tanker, refleksjoner og meningene til informantene. Hovedmålet for forskningen er å se på hvordan avdelingslederne tilrettelegger for yrkesveiledning i teknikk og industriell produksjon på videregående skole trinn 1. Problemstillingen min er som følger:
Hvordan legger avdelingsleder til rette slik at elevene får yrkesveiledning innenfor teknikk og industriell produksjon på videregående trinn 1?
Forskingsspørsmål:
1. Hvordan organiseres yrkesveiledning?
2. Hvordan blir faget yrkesfaglig fordypning organisert med tanke på yrkesveiledning?
3. Er yrkesveiledning et tema når programfagslærerne har samarbeid?
Problemstillingen blir støttet av tre forskningsspørsmål og ut fra disse spørsmålene springer det ut tre undertemaer; yrkesveiledning, yrkesfaglig fordypning og lærersamarbeid. Disse tre temaene blir brukt som overskrifter i det teoretiske rammeverket. Med utgangspunkt i rammeverket ble det produsert en intervjuguide som sorterer spørsmålene under de tre undertemaene.
Gjennom en strategisk utvelgelse av informanter, intervjuet jeg seks avdelingsledere ved utdanningsområdet teknikk og industriell produksjon.
Etter intervjuet av de seks informantene, analyserte svarene jeg fikk ved å systematisere de under spørsmålene i intervjuguiden.
Funnene mine ble sortert innunder de tre områdene fra forskningsspørsmålene i avsnittene; empiri, drøfting og sentrale funn. Til slutt har jeg kommet fram til noen sentrale funn ved å bruke det teoretiske rammeverket og fra empirien til avdelingslederne.
Sentrale funn viser at skolene organiserer yrkesveiledning veldig forskjellig, men det kan generalisere med at det ligger mye ansvar på programfaglærerne for at elevene skal få yrkesveiledning. Det kommer også fram at skolene ikke tilpasser fagretningene til hver enkelt elev, men heller hadde fokus på at elevene skal få opplæring i «grunnleggende ferdigheter» i programfagene tilknyttet kompetansemålene.
Videre viser mine funn at skolene organiserer faget yrkesfaglig fordypning veldig varierende. Elevene på Vg1-nivå ved de fleste skolene fikk undervisning i faget yrkesfaglig fordypning rettet mot skolenes egne Vg2-utdanningsområder. Det kommer fram av funnene mine at skolene ikke følger opp deler av intensjonen til faget yrkesfaglig fordypning.
Til slutt viser mine funn at skolene har flere samarbeidsarenaer og at noen av skolene har et velfungerende profesjonsfelleskap. Avdelingslederne understreket at møtene med programfaglærerne kan dreie seg om organisering av aktiviteter, vedlikehold av verkstedene og verkstedundervisning. | en_US |
