Tilpasset opplæring generelt, men ikke spesielt?

Abstract

Denne masteravhandlingen i Pedagogikk med vekt på Utdanningsledelse er skrevet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Avhandlingen omfatter temaet tilpasset opplæring, avgrenset til tilrettelegging i skolen for barn med alvorlig fysisk syk forelder, og det undersøkes ulike ledd i skolen som organisasjon: skolesjef, rektor og lærer jf. styringsstrukturen til Berg (1999). Formålet med oppgaven er å skulle bidra til ny kunnskap og innsikt rundt tilrettelegging i skolen, knyttet til det nye Kunnskapsløftet og begrepet livsmestring. Avhandlingen svarer på følgende forskningsspørsmål: Hvordan forstås begrepet tilpasset opplæring av barn som pårørende? Hvordan forstås intensjonen bak tilpasset opplæring? Hvordan praktiseres tilpasset opplæring av barn som pårørende? Min metodologiske tilnærming til undersøkelsen; runddansen mellom empiri ut fra kvalitative forskningsintervjuer, metodevalg og teori, bidro til at jeg kom så tett på sanne resultater som mulig. I empirien utpekte tre områder for gjennomføringen av tilpasset opplæring seg; handlingsrom, kompetanse og samarbeid. Teorien påpeker at barn som pårørende kan få traumer som påvirker evnen til å mestre eget liv, og lovverket legger føringer for tilretteleggingen av tilpasset opplæring. Likevel viser funnene mine at utydelige formuleringer for føringene, samt manglende kontrollrutiner i systemet, skaper usikker praksis. Empirien viser at føringene fragmenteres, da forståelsen, intensjonen og praksisen ikke nødvendigvis tolkes likt i skolens ulike ledd. Dette taper barn på – da de ikke får tilpasset opplæring i en livssituasjon hvor dette kan være kritisk for livsmestring senere i livet. Ansvar i alle ledd må tydeliggjøres, og en bevisstgjøring av og for de ulike rollene er like viktig som en oppskrift for tilretteleggingen. Det kan forekomme mye god autonomi innenfor gode tilsynsrutiner, slik at tilpasset opplæring for barn som pårørende blir spesiell, og ikke så generell.