Show simple item record

dc.contributor.authorMysen, Fredrik
dc.date.accessioned2020-02-12T13:55:40Z
dc.date.available2020-02-12T13:55:40Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2641327
dc.description.abstractI 1736 ble det etablert et hospital i Larvik grevskap. Hospitalet ble først og fremst opprettet for å ta inn utslitte og gamle arbeidere fra Fritsø-bedriftene, men tok også inn andre fattige og trengende innbyggere fra grevskapet. Normen i samtiden var at de fattige og trengende ble tatt vare på av slekt og familie, men faktorer innenfor grevskapet førte til at undersåttene i større grad ble avhengig av at greven tok vare på dem. Etter reformasjonen på 1600-tallet og katolisismens nederlag i Norge, satte staten i gang tiltak for de fattige og trengende. Greven i Larvik grevskap opplevde også et ansvar for sine undersåtter, men for mange innebar det sosial deklassering og skam å få hjelp fra andre enn familie og slekt. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvorfor Larvik Hospital ble opprettet i 1730-årene og hvilket sosialt ansvar institusjonen hadde i grevskapet fra 1720 til 1780: Hvem fikk inntak i hospitalet, og var det noe endring i driften fra det første hospitalbygget i 1736, til det nye hospitalbygget i 1760? I oppgaven beskriver jeg skillet mellom de verdige- og uverdige fattige, og hvordan hospitalet inngår i to viktige ideologier, paternalismen og pietismen, og om dette endret seg i perioden. Innenfor den paternalistiske rammen i samfunnet oppnådde greven lojalitet fra sine undersåtter, og til gjengjeld tok han vare på dem som en «nådig far». Gjennom samtidens teologiske strømninger ble lemmene disiplinerte og underdanige, som styrket det paternalistiske hierarkiet i grevskapet. Med et blikk på at Larvik Hospital lå i ett av landets to grevskap, blir det også undersøkt om forholdene her avviker fra andre hospitaler i landet, og om det fantes en utvikling som bevegde seg mot en mer moderne behandlingsinstitusjon, eller om funksjonen var statisk i perioden. Jeg tar også for meg motivene til hvorfor Larvik Hospital ble opprettet, og om motivet fra etableringen i 1736 har endret seg til oppgraderingen i 1760. Driften av hospitalet ble styrt av fundasen, som var de grunnleggende regler for institusjonen. Her blir det fastsatt krav til inntak av lemmer og regler for driften av hospitalet. Jeg har avdekket et avvik fra fundasen i perioden, der lemmer som falt utenfor inntakskravene fikk plass ved hospitalet. Et slik avvik kan vitne om en utvikling av institusjonen, og om funksjonen endret seg. Ved å sammenligne driften av hospitalene fra 1736 og 1760, kan man avdekke om hensikten ved opprettelsen var tilnærmet hvordan det var i realiteten, og utviklingen i forholdet mellom hensikt og realitet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.subjectfundaseen_US
dc.subjectlemmeren_US
dc.subjectpietismeen_US
dc.subjectpaternalismeen_US
dc.title«Grev Ferdinand Anthon af Danneskiold- Laurwigen, den 7de. Augusti 1736 har funderet et Hospital udi Laurwigen» : En undersøkelse av Larvik Hospitals sosiale ansvar 1720-1780.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderCopyright the authoren_US
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::History: 070en_US
dc.source.pagenumber80en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record