Om Askeladdens metode. Essayet som erkjennelsesvei og visdomsdannende skrivepraksis.

Abstract

Dette essayet kretser rundt ideen om at essaysjangeren er særlig egnet til å skape erkjennelse og forberede for refleksiv og etisk praksis. Det åpner in medias res. På dialektisk vis veksles det mellom filosofiske og teoretiske perspektiver og eksempler fra levd liv og konkret essayskrivearbeid. Asbjørnsen og Moes eventyr om Askeladden brukes som metaforisk tråd gjennom teksten. Former for ensidighet og ubalanse i forventningene til akademisk utdanning og skriving problematiseres.

The main idea of this text is that the essay genre is particularly suited for creating insight and preparing for reflective and ethical praxis. In a dialectical manner, the text switches between philosophical and theoretical perspectives and examples from lived life and concrete essay writing work. Asbjørnsen and Moe’s folk tale about Askeladden is used as a metaphorical thread throughout the text. Forms of one-sidedness and imbalance in the expectations of academic education and writing are problematized.