| dc.description.abstract | Spanskesyken var en verdensomspennende influensapandemi som spredde seg hurtig og med høy dødelighet. Omkring 675 000 mennesker døde som følge av sykdommen i USA, og det var svært få områder som forble uberørte. I 2003 fastslo historikeren og geografen Alfred W. Crosby at afroamerikanerne i USA så ut til å ha lavere sykelighet og generelt mindre fatale utfall av spanskesyke enn de hvite, høsten 1918. Bakgrunnen for dette var, ifølge Crosby, at afroamerikanerne hadde hatt større eksponering for en mildere pandemibølge av spanskesyke om sommeren 1918. Under andre epidemier var det vanlig at de mest vanskeligstilte i samfunnet ble rammet i større grad enn de som var bedre stilt i samfunnet. På denne tiden var USA preget av segregering og diskriminering av afroamerikanere. De opplevde undertrykkelse, vold og rasisme, og befant seg generelt nederst på den sosiale rangstigen. Dermed var det på et vis forventet at de skulle vært mest preget av spanskesyken, ut fra allmenne forestillinger om sosial ulikhet i helse. Det ser ut til at det ikke var det som skjedde.
I denne masteroppgaven er det påstanden til Crosby jeg har undersøkt. Ved å bruke forskjellige typer data har jeg vært i stand til å skape et helhetlig bilde over situasjonen, og forsøkt å besvare spørsmål som oppstår i forbindelse med funnene. De ulike typene data jeg har undersøkt omfatter observasjoner fra militærleirer i USA, og Europa som sammenligning. Jeg har også studert informasjon om influensadødelighet blant forsikringstakere, «hus til hus» -spørreundersøkelser og befolkningsdata med informasjon fra fødsels- og dødsregistre.
Fra disse dataene har jeg hentet ut informasjon om influensasykelighet, influensadødelighet og hvor stor prosentandel av de syke som døde. Disse tallene var på forhånd delt inn basert på rasetilhørighet (svart og hvit) som jeg har fortolket som uttrykk for sosial status. Da jeg slo sammen resultatene viste det seg at sykeligheten var lavere blant afroamerikanerne enn blant de hvite. Det viste seg også at i løpet av oktober og november 1918 var dødeligheten høyere blant de hvite enn for afroamerikanerne. Derimot viste det seg at det var en høyere prosentandel av de syke afroamerikanerne som døde av spanskesyken, enn av de syke hvite. Videre i oppgaven har jeg diskutert, og i så stor grad som mulig, forsøkt å sammenfatte mulige årsaker bak dette. | nb_NO |
