| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt fremstillingen av samer i norske læreplaner, primært i perioden 1974-1997. Samene har gått fra å ha blitt utelatt fra læreplaner til å være et selvfølgelig tema. De aktuelle spørsmålene i denne oppgaven er blant annet hvordan dette paradigmeskiftet, og andre mentale skifter om samene, er synlige i læreplanene. Her er hva som fremheves og utelates om samene, og hvordan dette er påvirket av samtiden, svært relevant. Læreplanene viser hva som er retningslinjene for opplæringen om samer i skolen og dermed kan planene brukes som kilder på hva den norske befolkningen skal ha lært om den samiske befolkningsgruppen i perioden hvor den enkelte læreplanen var i bruk.
Gjennom oppgaven har jeg undersøkt de generelle delene, fagplanene og eventuelle bilder i de ulike læreplanene. Her har jeg blant annet drøftet begrepsbruk, fokuspunkter og ulike måter å tolke kompetansemål, samt billedbruk i relasjon til motiv og plassering. Dessuten har jeg benyttet meg av komparativ analyse og sammenliknet læreplanene med hverandre for å finne en utvikling, og trukket linjer til aktuell politikk, hendelser og uttalelser i samtiden.
I læreplanene fant jeg tre mentale skifter. Det første skiftet går på at samene ble inkludert i læreplanen M74, både i den generelle delen og som kompetansemål i ulike fagplaner. Ettersom samene ikke ble nevnt i de foregående læreplanene, viser dette til en anerkjennelse av at samene er et eget folk, og i så måte at fornorskingspolitikken var fortid. Det andre skiftet sees i M87, hvor samene blir fremstilt som en urbefolkning, en status de lenge kjempet for. Læreplanens holdningsgivende funksjon sementerer slik samenes stilling som urbefolkning, selv om de i 1987 ikke hadde statusen i norsk lov. Det siste skiftet var da det ble utarbeidet en egen læreplanversjon av L97 for det samiske forvaltningsområdet. Nå skulle opplæringen av den samiske befolkningen skje på samiske premisser, etter samiske pedagogiske metoder. Gjennom de ulike læreplanene er fagplanene i stor grad like innholdsmessig, noe som viser at det var et større fokus på opplæringen til samiske elever enn på å videreutvikle opplæringen om samisk historie og kultur i den norske skolen. Dette har ført til at kompetansemålene som omhandler samene i de ulike læreplanene gir relativt stereotypiske fremstillinger, og at samene forblir avgrenset til egen diskurs. | nb_NO |
