| dc.description.abstract | Denne studien tar utgangspunkt i kvalitative data og omhandler pedagogiske lederes profesjonsutøvelse. Formålet med mastergradsavhandlingen har vært å få økt kunnskap om hvordan pedagogiske ledere utøver profesjonen i en barnehage i endring og om politikeres økende interesse har noe å si for profesjonsutøvelsen. Etter at barnehagen ble innlemmet i Kunnskapsdepartementet i 2005 ble institusjonen for alvor ansett som en viktig del i barns utdanningsløp. Økt interesse for barnehagen gjør at det er flere som ønsker og vil noe med barnehagen (Greve, Jansen og Solheim, 2014). Trender og strømninger fra internasjonale aktører som OECD, EU, UNESCO og lignende har også fått innflytelse i Norge med New public management, et økende fokus på læringsutbytte, tidlig innsats og livslang læring. Nygård (2017, s. 2) hevder at: «Det har blitt tydeligere politiske føringer for hvilket innhold barnehagen skal tuftes på, og hva slags kunnskap som skal vektlegges i barnehagen». På bakgrunn av dette er problemstillingen for denne studien følgende: Hvilken innvirkning kan politikernes økende interesse ha for pedagogisk leders arbeid, sett fra pedagogisk lederes ståsted? For å innhente empiri er det brukt kvalitativt forskningsintervju. Jeg intervjuet fire pedagogiske ledere som arbeider i Oslo kommune. Valget av Oslo kommune baserer seg på at barnehagene har vært pålagt mye føringer siden 2006. Bleken (2017, s. 36) hevder at kommunen har satset tungt på en utvikling av barnehagene som en skoleforberedende læringsarena siden den kom inn i Kunnskapsdepartementet. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling er blant annet tiltakene kommunen har pålagt barnehagene. Studien redegjør for barnehagelærerprofesjonens historie og profesjonaliseringen av barnehagelærere. Funnene i studien indikerer at den økende interessen har betydning for de pedagogiske lederes autonomi og handlingsrom. Gjennom ulike føringer kan det virke som autonomi og handlingsrom blir begrenset, som videre kan speile seg i profesjonsutøvelsen til de pedagogiske lederne. Videre viser studien at pedagogiske ledere opplever et økt faglig fokus i forhold til at de må begrunne sine handlinger mer og bruke mer fagspråk enn tidligere. Studien indikerer også at på bakgrunn av mer føringer fra myndighetene oppfatter de pedagogiske lederne det som en mistillit til deres profesjonsutøvelse. | nb_NO |
