| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling
Barn som har vansker med å kommunisere har et stort behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). ASK innebærer at barnet kan uttrykke seg på andre måter enn ved tale, slik som ved å bruke håndtegn eller grafiske symboler. Det er viktig at ASK-tiltak settes inn tidlig. Imidlertid viser studier at barn med behov for ASK får dette tilbudet mye senere enn ønskelig. Om barn ikke kan bruke tale for å kommunisere, og det ikke settes inn ASK-tiltak, har de ingen måte å formidle språk på. Dette kan lede ikke bare til utfordringer med å kunne samhandle og kommunisere i interaksjon med andre barn og voksne, men også emosjonelle vansker, som sinne og at de føler seg misforstått, sosiale utfordringer og vansker med læring.
For å kunne sette inn riktige ASK-tiltak er det nødvendig med en kartlegging av barnets evner. Det har vist seg spesielt utfordrende å kartlegge barn med store tale- og bevegelsesvansker da de fleste tester forutsetter at barnet har gode finmotoriske ferdigheter for å kunne besvare testen. Selv de minst motoriske testene krever at barnet kan peke ut et svaralternativ blant flere, eller svare «ja» eller «nei» til svaralternativene som testleder peker ut for barnet. På bakgrunn av dette har språkforståelsestesten C-BiLLT blitt utviklet. C-BiLLT er en test som administreres på en datamaskin med berøringsskjerm, og kan besvares med fingerpeking, samt med alternative responsmodaliteter som blikkpeking eller bryterstyring av en datamaskin. C-BiLLT brukes for å undersøke barnets forståelse for både vokabular og setninger for norsk talespråk. C-BiLLT ble utviklet i Nederland, og er normert for barn fra 1;6 års alder. En norsk versjon av testen som har normer fra denne alderen av vil derfor være et viktig bidrag for å kunne sette i gang med rett ASK-tiltak tidlig. For å kunne bruke en test i klinisk arbeid må testen ha gode norske standardiserte normer. I 2017 ble det påbegynt et arbeid med å utarbeide en norsk versjon. Det viste seg imidlertid at det ble rekruttert for få barn i den yngste aldersgruppen, slik at vi ikke ville ha norske normer for barn under 2,5 år. Formålet med denne studien er derfor å undersøke reliabiliteten og validiteten til den norske versjonen av C-BiLLT i aldersgruppen 1;0 til 3;0 år, og følgende problemstilling ble valgt: Hvordan egner den norske versjonen av språkforståelsestesten C-BiLLT seg til å trekke slutninger om barns språkforståelse i alderen 1;0 til 3;0 år?
Metode og materiale
Det ble valgt en kvantitativ metode for å undersøke reliabiliteten og validiteten til C-BiLLT i aldersgruppen 1;0 til 3;0 år. Studien har et kryss-seksjonelt design som gir mulighet for å sammenligne og vurdere barnas testskårer på ulike alderstrinn. For å utføre analysene ble programvaren IBM SPSS versjon 25.0 benyttet. Da råskårene fra C-BiLLT ikke var normalfordelt i alle de halvårlige aldersgruppene ble det valgt å benytte ikke-parametriske tester. Det ble også brukt deskriptive statistikker for å beskrive populasjonen og råskårene fra C-BiLLT. For å rekruttere barn til studien ble 12 barnehager i Midt- og Vest-Telemark samt en barnehage i Arendal kontaktet. Av disse 12 var 6 villige til å stille barnehagen til disposisjon for å gjennomføre testingen. Totalt ble 48 barn som var definert som typisk utviklede barn inkludert i studien. Alle disse barna ble testet med C-BiLLT. For å undersøke om C-BiLLT måler det den skal, nemlig språkforståelse, ble barna også testet med språkforståelsesdelen av Reynell språktest.
Resultater og konklusjoner
For å undersøke reliabiliteten til C-BiLLT ble den indre konsistensen undersøkt ved å benytte Cronbach`s Alpha. Analysen ble utført både på C-BiLLT sine seksjoner (1-12) og alle spørsmålene (1-86). Resultatene på seksjonene viste en Cronbach`s Alpha på .89, og en økning av Cronbach`s Alpha til .98 på spørsmålene. Resultatene støtter dermed antakelsen om at det er et godt samsvar mellom de ulike testleddene og delene som testen består av.
Validitet ble undersøkt i form av konvergerende evidens, og en undersøkelse av om barnets sumskårer økte i samsvar med barnets alder. Konvergerende evidens ble undersøkt ved å analysere om det var samsvar mellom C-BiLLT og Reynell språktest, som begge er ment til å måle begrepet språkforståelse. Korrelasjonsanalysen mellom C-BiLLT og Reynell viste at disse var signifikant korrelerte med en korrelasjon på 89. Dette styrker tolkningen om at C-BiLLT kan beskrives som et mål på barnets språkforståelse. Kruskal-Wallis testen som ble benyttet for å undersøke om C-BiLLT sine sumskårer økte i samsvar med barnets alder viste en signifikant økning over aldersgruppene. Resultatene viser en signifikant økning mellom gjennomsnittlig sum av råskårer ved ulike halvårsgrupper, H(3) = 24,24, p < .05. Det var ingen av barna som oppnådde minimumskåre (0) eller maksimumskåre (86), noe som tolkes som fravær av gulv- og takeffekter.
Resultatene viser at C-BiLLT er et valid og reliabelt mål på forståelse på norsk talespråk, og det konkluderes derfor med at testen er et godt egnet verktøy for å gi et mål på barnets språkforståelse i aldersgruppen 1;0 til 3;0 år. | nb_NO |
