«Balansekunst på slak line».

Abstract

Denne studien er et mastergradsarbeid i avansert klinisk sykepleie, og hensikten var å utforske og beskrive hvordan sykepleiere i akuttmottak erfarer det å utføre smertefulle prosedyrer. Studien ble gjennomført med et kvalitativt design, og metoden for datasamling var semistrukturerte individualintervjuer av fem sykepleiere fra akuttmottak på Østlandet. Studien viste at det å utføre smertefulle prosedyrer i akuttmottak er forbundet med ulike spenn, dilemmaer eller ubalanse. Det dreide seg om konflikter mellom ulike etiske prinsipper, ubalanse i posisjoner mellom sykepleier og pasient, og frustrasjoner forbundet med opplevelsen av å ikke ha nok tid til å gjøre en god nok jobb for den enkelte. Et annet vesentlig funn var at sykepleierens erfarenhet både gjorde konfliktene mindre fremtredende, og til en viss grad kompenserte for manglende tid. Riktig kunnskap og kompetanse hos sykepleier er vesentlig for å forstå indikasjonen for den smertefulle prosedyren, både for å kunne trygge pasienten, og bli tryggere i egen utførelse. Sykepleieren trenger også kunnskap til å identifisere manglende indikasjon og evne til kritisk argumentasjon for å unnlate en unødvendig prosedyre. Sykepleieren trenger dessuten erfaring for å kunne flytte fokus fra prosedyre til pasienten under utøvelsen. Resultatene var i tråd med eksisterende forskning på lignende problemstillinger som viste at det å påføre smerte kunne rokke ved sykepleierens grunnlagstenkning. Sykepleieren stod et i eller flere dilemmaer og opplevde at hun måtte arbeide aktivt for å opprettholde en meget skjør balanse i etiske vurderinger og det relasjonelle møtet med pasienten. Studiens setting i akuttmottaket forsterket denne opplevelsen av ubalanse på grunn av tidspress.