| dc.description.abstract | Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er ansvarlig for over 90% av pasientskadene, og skyldes som oftest manglende pasientsikkerhet. Pasientens smitte- og immunstatus kan være ukjent ved ankomst til akuttmottak, og på grunn av faren for krysskontaminering av smitte, er det svært viktig at klinisk helsepersonell er dyktige når det gjelder basale smittevernrutiner.
Ved hjelp av feltarbeid og observasjon som metode, har hensikten vært å få frem her-og-nå-situasjonen i bruken av basale smittevernrutiner i et akuttmottak. Dette som et ledd i et mulig kvalitetsforbedrende arbeid på egen arbeidsplass. Da selvrapportert atferd ofte er markant forskjellig fra observert atferd, har feltarbeidet gitt førstehånds data gjennom observasjon og etnografiske samtaler. Data ble samlet inn i tre omganger; ett døgn av gangen i løpet av fem måneder fordelt på sommer, høst og vinter. Gjennom å veksle på å sitte i et undersøkelsesrom på et somatisk akuttmottak, fikk vi oversikt over alt som skjedde på rommet i løpet av et døgn.
Resultatene viste at overholdelse av basale smittevernrutiner var dårlig uansett kontekst, noe som ga behovet for å prøve og forstå hva vi hadde sett, hørt og følt. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av feltnotatene, så vi at dette handlet om kunnskap, holdninger og handlinger/atferdsmønstre. For å overholde basale smittevernrutiner må helsepersonell ha kunnskap om rutinene og hvordan man utfører dem korrekt, i tillegg til en holdning preget av ansvarsfølelse. Men selv der helsepersonell både kan og vil, hindres etterlevelsen, fordi virksomheten er lagt opp slik at det ikke er mulig å håndheve rutinene korrekt. | nb_NO |
