Karrierelæring i den videregående skolen: Aksjonsforskningsprosjekt
Abstract
Dette studie startet på bakgrunn av at jeg hadde et ønske om å forbedre nåværende praksis med å legge til rette for karrierelæring i den videregående skolen. Det henvises til at «Karriereveiledning er hele skolen ansvar», altså et kollektivt ansvar. Min uro rundt dette er grunnlaget for dette studie. Hvilke muligheter har jeg som karrierelærer til å gjøre noe med min praksis, som kan vise til eksempler, på hvordan det kan legges til rette for karrierelæring i den videregående skolen? Det er skoleeier og skoleledelse som har et hovedansvar, men hver enkelt lærer har også et ansvar med å synliggjøre muligheter i sitt fag. På en slik måte at elevene utvikler karrierekompetanse over tid, for at de skal være bedre forberedt til hvilke krav samfunnet og arbeidslivet stiller. Med å legge til rette for karrierelæring i den videregående skolen ønsker jeg i dette studie å vise til noen didaktiske utprøvinger der jeg benytter meg av RIASEC koden og tegning som verktøy i karriereundervisningen. Studiet viser til utprøvinger i faget YFF i den videregående skole der elevene forsker på egne interesser med RIASEC koden og tegning som et verktøy. Dette for å bli kjent med seg selv, sine interesser og utvikle valgkompetanse over tid. Vi, jeg som karrierelærer og elevene jobber sammen i et aksjonsforskningsprosjekt. Ved å vise til hvordan karrierlæring kan jobbes med, inspirert av David Kolbs erfaringsbaserte læringsmodell er håpet å forbedre nåværende praksis. Dette studie vil vise til et aksjonsforskningsprosjekt som trekker fram hvordan elevene i denne sammenheng har bidratt med data, gjennom deltagelse og hvordan elevene har medvirket i analyse av data i dette studie. Hovedfunn viser til at elevene gjennom dette aksjonsforskningsprosjektet har hatt nytte av å forske på sine interesser gjennom bruk av RIASEC koden som verktøy, samtidig som det viser til flere læringsfremmende områder som det henvises til i kap. 6. Hovedfunn viser også til at karrierelæring kan arbeides med parallelt med andre skolefag, ikke hver for seg, det var et interessant funn. Måten vi arbeidet på gjennom inspirasjon av Kolbs læringssirkel bidro til at vi arbeidet med karrierelæring og fag systematisk, elevene ga uttrykk for at de lærte å lære i dette aksjonsforskningsprosjektet. De opplevde det å være medforskere som inkluderende og nyttig. Alle elevene påvirket hver aksjon med innspill og erfaringer som dannet grunnlag for veien videre i de tre aksjonene som studie henviser til. Jeg som karrierelærer la til rette for en struktur og elevene bidro med selve innholdet. Ut i fra funn i dette studie ser jeg at skolen i dag har mange muligheter til å legge til rette for karrierelæring i flere skolefag. Skolene må finne en struktur for at dette er et kollektivt ansvar, kanskje vil rammeverket for karrierekompetanse som i disse dager er ute til høring bidra til dette fremover i tid.