Kompetansemål i skjæringsfeltet mellom danning og nytte i matematikkundervisningen ved videregående skole : En kvalitativ undersøkelse om hvordan tre lærere opplever at kompetansemål påvirker matematikkundervisningen ved videregående skole.

Abstract

Denne studien har som mål å beskrive og diskutere hvordan kompetansemålene påvirker undervisningen i matematikkfag ved videregående skole sett ifra lærerperspektiv. Min interesse for tema handler om hva jeg som fremtidig arbeidsaktør i den norske skolen kan gjøre for å hjelpe elever til å gjennomføre, og engasjere seg i, matematikk ved videregående skole. I den norske skolen sliter mange elever både med ferdigheter og motivasjon i matematikkfaget. Det er en generell bekymring om at manglende ferdigheter i matematikk medfører mangel på grunnleggende kompetanse i en tid med rask teknologisk endring. Vanskeligheter med matematikk er en av årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav, og etter alt å dømme kommer dette behovet til å bli lavere i årene fremover. Både i arbeidslivet og i hverdagen er det viktig med grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i matematikk, da samfunnet er avhengig av tilstrekkelig rekruttering til realfag for å møte behovet som vil være i fremtidens arbeidsliv.

I oppgaven har det blitt benyttet kvalitativ metode med fenomenologisk design og semistrukturert intervju. Dette fordi jeg ønsket innsikt i tre læreres erfaringer og opplevelser om kompetansemål sin påvirkning på deres undervisning. Metoden gir mulighet for innsikt og dybde i informantenes livshistorier. Grunnlaget for teorien er innhentet fra relevant litteratur, tidligere forskning, stortingsmeldinger og offentlige utredninger.

Hovedfunn i oppgaven viser at lærerne opplever kompetansemål som styrende for faginnhold i deres undervisning, samtidig som dem opplever høy grad av metodefrihet. Både eksamensforberedelser og lærebok er fremtredende i undervisningen. Mengden kompetansemål gjør det utfordrende å tilrettelegge dybdelæring, og undervisningen preges av formidlingspedagogikk. Informantene har stort fokus på det målbare, kunnskapsproduksjon og læringsutbytte. Sett fra en annen side uttaler informantene seg i liten grad om danningsoppdraget. Likevel innvirker elevers meninger undervisningen. Stort styringsfokus på digitale verktøy går på bekostning av reell forståelse av matematikk. Mål- og resultatforskyvningen i undervisningen fremmer formidlingspedagogikk, og skyver til side overordnede mål og grunnleggende ferdigheter som ikke måles på eksamen. Det er mulig at lærernes normative syn på læring har blitt endret etter kravet om mer læring.