Synsrehabilitering etter ervervet hjerneskade – hva gjøres? : studie av hva en tverrfaglig rehabilitering gjør for å kartlegge og rehabilitere synsvansker etter ervervet hjerneskade i spesialisthelsetjenesten
Abstract
Bakgrunn: Synsrehabilitering er per i dag ikke formalisert som en del av tverrfaglig
rehabilitering av barn og voksne med ervervet hjerneskade. Skader sentralt og perifert i sentralnervesystemet gir ofte sammensatte vansker synsmessig, kognitivt, motorisk, psykisk og sosialt. Internasjonal forskning viser at ca 65% av de som får hjerneslag får ulike synsvansker og 45 % av rehabiliteringene kartlegger ikke disse. I Norge antar man at opptil 50 % får synsvansker etter traumatisk hjerneskade og 20-60% etter hjerneslag.
Hensikt: Hovedmålet for studien er å se hva en tverrfaglig rehabilitering gjør for å
kartlegge og rehabilitere synsvansker etter ervervet hjerneskade.
Metode: Tilnærmingen gjøres ut fra en hermeneutisk metode ved å gjennomføre
kvalitative semi-strukturerte intervjuer av 8 fagpersoner. De deltar i den tverrfaglige
rehabiliteringen av pasienter med ervervet hjerneskade for barn og voksne i
spesialisthelsetjenesten. Intervjuene er transkribert og Informantenes kunnskap
analysert og fortolket gjennom bruk av hermeneutisk sirkel. Slik dannes ny kunnskap om synsrehabilitering.
Resultater: I rehabilitering arbeider det tverrfaglige teamet holistisk med pasientens mål i sentrum, etter et ICF (International Classification of Functioning) basert
behandlingsprogram. Pasientene har ofte dobbeltsyn, nystagmus, øyemotoriske
vansker, visuelle persepsjonsvansker og synsfelt utfall. Utgangspunktet er å finne ut
hvorfor pasientene er svimle, har nedsatt balanse og strever med å lese. Fagpersoner observerer pasienten i aktivitet, kartlegger særfaglig og tverrfaglig for å finne pasientens ressurser og utfordringer for deretter å lage rehabiliteringsplan. Hvordan pasientene klarer å tilegne seg strategier avhenger av pasientens kognitive funksjon og grad av post-traumatisk forvirringstilstand. Fysioterapeuter som har kurs i vestibulær rehabilitering, kartlegger grundig synsvansker som del av utredning av krystallsyke (BPPV), vestibulo-okulær refleks (VOR) og nystagmus.
Konklusjon: Informantene ønsker en bedre avklaring av pasientens synsvansker tidlig i forløpet med øyelege, optiker og synspedagog. De ønsker seg et behandlingsprogram med kartleggings - og treningsverktøy for synsrehabilitering. Syv av åtte informanter etterlyser synspedagog i det tverrfaglige teamet.