| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av “Idretten som arena for integrering av etniske minoriteter”. Jeg har hatt som formål å danne et bilde av hvilken rolle idrett spiller for kulturell og sosial integrasjon av etniske minoriteter. Jeg har også studert hvordan ulike betingelsesfaktorer har betydning for deltakelse og integrering i idrett. Og i hvilken grad og på hvilke måter kjønn har betydning for tilrettelegging og integrering av innvandrere med syrisk bakgrunn. I denne oppgaven som omhandler idrett og integrering, er teorier som omhandler sosial og kulturell integrasjon og teorier om kulturelle prosesser, slik som akkulturasjon og integrasjon sentrale. I møte med det norske samfunnet vil de syriske innvandrerne møte nye normer og verdier. For å belyse dette har jeg i studien å benyttet teorier som omhandler kultur og verdier. Med utgangspunkt i problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ tilnærming og et intensivt undersøkelsesdesign med intervjuer. Respondentene besto av innvandrere med ulik innvandrerbakgrunn Jeg har her intervjuet foreldre og barn av syrere som innvandret til Norge for rundt 20 år siden og foreldre og barn som kom som flyktninger til Norge for bare et par år siden. Intervjuene ble foretatt høsten 2017.
Gjennomgangen av det empiriske materialet viser at deltagelse i idrett kan bidra både til sosial- og kulturell integrasjon. For barn fører idrettsdeltakelse til sosial integrasjon ved at barna ved å holde på med idrett får venner, opplever fellesskap og tilhørighet med andre barn. Mangel på andre venner i idrettslaget kan derimot ha en negativ effekt på deltagelse i idrett. Idrett kan også bidra til kulturell integrasjon, som handler om endringer knyttet til språk, væremåter, verdier og verdifellesskap mv. Det kan være vanskelig å svare på om idrett er en direkte årsak til at et individ gjennomgår en kulturell integrasjon, fordi de gjerne deltar i flere fellesskap, og personer vil kunne påvirkes i flere ulike miljøer og situasjoner. At flere av respondentene ser verdien av idrett og at barna starter med dette i Norge, kan også dreie seg om forholdet mellom struktur og aktør, dvs. at i Norge så har de mulighet til dette i motsetning til i Syria.
Når det gjelder hvordan ulike betingelsesfaktorer påvirker deltakelse og integrering i idrett for innvandrere med syrisk bakgrunn, viser analysen at endring i kontekst muliggjør nye muligheter for de syriske innvandrerne i Norge. Men innvandrerbakgrunn, tradisjon, religion og ulike foreldrepraksiser, kan føre til barrierer for deltagelse. Når det gjelder syrernes subjektive disposisjoner, så viser det empiriske materialet at idretten i Norge har større ettertraktelsesverdi for syrerne i Norge enn det idretten hadde i Syria. Flere av respondentene ser verdien av idrett i Norge og ønsker at barna starter med idrett. Opplevelse av tilhørighet og sosiale relasjoner i idretten, synes å være viktig både for barn og foreldre. Når det gjelder idretten som sosialt fenomen, viser studien at både familieressurser, kjønn, alder og livsfase kan ha betydning for deltagelse i idrett.
Når det gjelder i hvilken grad og på hvilke måter kjønn har betydning for tilrettelegging og integrering av innvandrere med syrisk bakgrunn, viser det empiriske materialet at respondentene ikke mente at det var stor forskjell på jenter og gutter i Norge i forhold til idrett. Men studien viser likevel at det er forskjeller vedrørende kjønn og det kan være en barriere for deltagelse i idrett. Det er forhold ved den syriske tradisjoner som særlig kan påvirke jenters deltagelse i idrett. | nb_NO |
