Utvikling av læreres kompetanse for økt kvalitet i kjernevirksomheten: Ting - tar - tid

Abstract

Denne studien søker å finne noen svar på hvordan skoleledelsen kan lede og utvikle en lærende organisasjon. Dette gjennom å bidra til å utvide og heve lærernes individuelle og kollektive kompetanse med mål om å få økt kvalitet i kjernevirksomheten. Studien er gjennomført på en 1 - 10 skole på Østlandet hvor det er ansatte ved ungdomstrinnet som har deltatt. Den er basert på brevmetoden hvor respondentene har levert anonyme bevarelser. Valg av tema og problemstilling er basert på min nysgjerrighet og undring over hvordan skoleledelsen kan legge til rette for utviklingsarbeid hvor både det individuelle og kollektive kompetanseløftet står sentralt. Med dette som bakgrunn er studiens problemstilling: «Hvordan kan ledelsen videreutvikle lærernes individuelle og kollektive læring, for å oppnå kvalitet i kjernevirksomheten?». Med utgangspunkt i de teoretiske perspektivene til Senge, Fullan og Jacobsen er tre forskningsspørsmål til grunn for å belyse problemstillingen. De tar for seg begrepet læreres læring, suksessfaktorer og hindringer i arbeidet med læreres læring, samt hvordan arbeidet med læreres læring kan øke kvilteten i kjernevirksomheten. Masteroppgavens teoretiske rammeverk er bygd opp etter følgende tre hovedområder: profesjonens læring, pedagogisk ledelse og endring, utvikling og motstand. Studien baserer seg på et kvalitativt forskingsdesign hvor min forforståelse og tolkning av innhentet empiri står sentralt. Etter grundig analyse av innhentet empirier empirien kategorisert innenfor følgende kategorier: Utvikling av individuell og kollektiv kompetanse, positive faktorer med utvikling av individuell og kollektiv kompetanse, hindringer i arbeidet med kompetanseutvikling, bidrag til praksisutvikling og annet Studien viser relasjonens betydning for utvikling av en lærende organisasjon. Gode relasjoner mellom alle nivåer kan bidra til økt trivsel, iver og pågangsmot for å øke kvaliteten i kjernevirksomheten. På den andre siden viser også studien at det er avstand mellom enkeltindividets opplevelse om oppslutning og hvilken oppslutning kollegaene viser.