Evaluering av Nærmiljøprosjektet i Vestfold fylke

Abstract

I perioden 2016-2018 var Vestfold fylkeskommune og seks Vestfoldkommuner med i Nærmiljøprosjektet sammen med 7 andre fylker og 34 andre kommuner. Kommunene fra Vestfold var Færder, Horten, Larvik, Sandefjord, Tjøme og Tønsberg. Nærmiljøprosjektet ble initiert av Helsedirektoratet og var en del av et nasjonalt strategisk arbeid for styrket lokalt folkehelsearbeid og et ledd i implementeringen av folkehelseloven. Hovedmålet med prosjektet var å styrke kommunene i utviklingen av helsefremmende nærmiljøer og lokalsamfunn basert på gjennomføring av ulike innbyggermedvirkningsmetoder. Hensikten var å innhente kvalitativ lokalkunnskap fra innbyggerne som skulle inngå i kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i kommunale folkehelseoversikter og planer. Universitetet i Sørøst-Norge fikk oppdraget med ha en «følge-med-rolle» og å evaluere prosjektet i Vestfold. Evalueringen er basert på kvalitative data innhentet gjennom spørreskjemaer som ble besvart av deltakerne i medvirkningsprosessene og prosjektmedarbeiderne i kommunene og fylkeskommunen. I tillegg er evalueringen basert på diverse tilgjengelige dokumenter, deltakelse på prosjektledermøter, deltakelse på nasjonale og regionale samlinger og seminarer, samt samtaler med prosjektmedarbeiderne.

Resultatene viser at prosjektkommunene iverksatte mange ulike aktiviteter og prosesser. Flere forskjellige medvirknings- og datainnsamlingsmetoder ble utprøvd både i form av kartlegging og dialogbaserte medvirkningsprosesser. Det lyktes å rekruttere bredt i alle aldersgrupper og fra mange ulike målgrupper, selv om det i noen tilfeller var mangler i rekrutteringsprosessene som resulterte i lav deltakelse. Både i rekrutteringsarbeidet og i etterkant av gjennomførte medvirkningsmetoder framstår informasjon til deltakere og innbyggere som essensielt. I rekrutteringen danner informasjonen selve grunnlaget for deltakelse, og i etterkant har informasjon om anvendelse av resultatene betydning for demokratisk deltakelse og myndiggjøring. Ved å bidra med innspill og å være med å bestemme opplevde deltakerne seg betydningsfulle og uttrykte at medvirkningsprosessene var demokrati i praksis.

Prosjektkommunene fikk gjennom medvirkningsprosessene et bredt kvalitativt kunnskapsgrunnlag som ble integrert i folkehelseoversikter og planer. Resultatene fra medvirkningsmetodene ga også grunnlag for å iverksette umiddelbare tiltak. Prosjektmedarbeiderne arbeidet systematisk og langsiktig med integrering av den kvalitative kunnskapen i folkehelseoversikter og planer, men graden av integrering i ulike planer og plannivåer varierte i de ulike kommunene. Resultatene viser tydelig at Nærmiljøprosjektet styrket kommunenes kvalitative kunnskapsgrunnlag og utgjorde et viktig supplement til eksisterende kvantitativ kunnskap.

Evalueringen viser videre at aktivitetene i Nærmiljøprosjektet stimulerte det tverrsektorielle samarbeidet innad i kommunene og la et godt grunnlag for å styrke kommunenes langsiktige og systematiske nærmiljøutviklingsarbeid. Det framkom at samarbeidet med kommunenes planavdelinger var viktig i alle faser av prosjektet, men særlig i forhold til integrering av resultatene fra medvirkningsprosessene i planutviklingsarbeidet. Planleggere ble inspirert av og så nytteverdien av innbyggermedvirkning og ga uttrykk for at de ønsket å implementere dette i planutviklingsarbeidet og i sine rutiner.

Underveis i prosjektperioden utfylte Vestfold fylkeskommune sin rolle som kompetansebygger og bidro med viktige og systematiske kompetansehevende tiltak, samt veiledning og støtte for prosjektmedarbeiderne og kommunene. Fylkeskommunen bidro i stor grad til at prosjektmedarbeiderne og kommunene kunne gjennomføre Nærmiljøprosjektet på en velfungerende måte.

Resultatene viser at medvirkningsarbeidet er viktig for å fremme befolkningens helse – gjennom tiltak og planer basert på et styrket kunnskapsgrunnlag og gjennom helsefremmende og bemyndigende prosesser både på individ- og samfunnsnivå. Resultatene gir også grunn til å tro at medvirkningsprosesser bidrar til å styrke fellesskapsfølelse og tilhørighet i nærmiljøer og lokalsamfunn.