Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPrøitz, Tine Sophie
dc.contributor.authorAasen, Petter
dc.contributor.authorBarstad, Kristin
dc.date.accessioned2019-02-27T12:03:53Z
dc.date.available2019-02-27T12:03:53Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2587787
dc.description.abstractDen svenske regjeringen ga i Regeringsbeslut III:4 (090317) Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet følgende oppdrag: Regeringen uppdrar åt Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet och Karlstads universitet att planera och genomföra en försöksverksamhet i syfte att utveckla och pröva olika modeller för långsiktig samverkan mellan universitet och högskolor och huvudmän inom skolväsendet kring praktiknära forskning. Försöksverksamheten ska bidra till en stärkt vetenskaplig grund i lärar- och förskollärarutbildningarna och i skolväsendet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenet virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Samordningsgruppens medlemmer viser i hovedsak til en felles forståelsesramme for ULF-oppdraget som handler om det å fylle et tomrom mellom skolevirksomheten og universitetsverdenen som i dag riktignok har strukturer og arenaer for samarbeid og dialog, men som i for liten grad bidrar til at kunnskapsutveksling og felles problemforståelser kan etableres på fast basis. Medlemmene vektlegger ulike sider til denne grunnforståelsen av oppdraget, som at de skal skape strukturer som ikke helt har eksistert til nå gjennom at det mangler naturlige koblinger mellom skolhuvudmän og læresetene for utvikling av virksomhetene. Møtevirksomheten i samordningsgruppen, viser at det har vært høy aktivitet i samordningsgruppen og gjennom redegjørelsene i møtene også tydelig fremgang på nodenivå. Et spesielt fokus har vært rettet mot det å få avtaler og virksomhetsplaner på plass, noe som er et arbeid som fortsetter i 2019. Minnesanteckningarna og våre feltnotater fra møtene tyder på at ULF er i ferd med å vokse frem som en organisasjon med svært høy og flerdimensjonal kompleksitet, både horisontalt og vertikalt, med mange involverte organisasjoner og enkeltindivider, og med en bred kontaktflate mot sentrale aktører innenfor utdanningsfeltet. Samordningsgruppens medlemmer forholder seg til et komplekst bilde av aktører og strukturer i rask utvikling og problematiserer selv i et møte midtveis i 2018 betydningen av å stoppe opp og vurdere sin egen strategiske agenda. Dette ses i sammenheng med hvordan gruppen anser at den første tiden har gått med til å bygge opp rammen for virksomheten, mens de nå i større grad er i en periode med diskusjoner om erfaringene med ULF-arbeidet. Spesielt handler denne tematiseringen om hva modellene de er med på å utvikle skal gi svar på. Modell begrepet i regjeringsoppdraget er komplisert. I intervjuer med samordningsgruppens medlemmer viste noen av medlemmene til at det i ULF kan være flere modeller og at de kan se forskjellig ut og at det innenfor modellene kan det være ulike varianter. I ULF kan noen velge å arbeide mer med å bygge strukturer mens andre velger å arbeide med forskningsutlysninger for å bygge strukturer, noe som innebærer at midlet for å nå en ULF-struktur kan se ulikt ut. Denne fleksibiliteten er medlemmene enige om at er helt nødvendig med tanke på kompleksiteten i ULF, for eksempel som alle de store og små kommunene som er involvert, der noen er langt fra lærestedene og andre nær. Et av medlemmene viste til at det nasjonale nivået har et behov for modeller, det regionale nivået har behov for modeller og tilsvarende at det lokale nivået også har behov for modeller. Praktiknæra forskning er et sentralt omdreiningspunkt i oppdragsteksten for ULF. Det er også et begrep som er forstått ulikt og som innenfor den svenske konteksten er definert på flere måter. Medlemmene i samordningsgruppen har flere tilnærminger til “praktiknæra forskning” som begrep og fenomen. Et utgangspunkt er at praktiknæra forskning gjøres allerede og at det finnes utdanningsvitenskapelig forskning i Sverige som er veldig praktiknær i dag og at ULF handler om å gjøre den praktiknære utdanningsforskningen som finnes i dag bredere, samtidig skal det også skapes noe nytt. Det legges også til at praktiknæra forskning er å forstå som forskning på lik linje med all annen forskning men som er forankret hos profesjonen.På den andre siden handler det praktiknæra i ULF også om karriereutvikling. Et annet medlem peker på at de tenker seg at lærerstudentene i grundutbildning skal kobles på i forskningsmiljøene for å utvikle et “forskande förhållningsätt” og at dette handler om det “vetenskapliga förhållningsättet” som skal gennomsyre skolen. Samordningsgruppens medlemmenes betraktninger om praktiknæra forskning er bred og inkluderer ulike tilnærminger og problemstillinger og metoder. ULF består i dag av ulike typer forsøksvirksomhet igangsatt fra de fire lærestedene som fikk ULF oppdraget av regjeringen. Virksomheten ved det enkelte ULF-node er i ulike stadier av oppstart, og samtlige læreseter har knyttet til seg andre læreseter med lærerutdanning etter en invitasjon fra rektorene ved UU, GU, KaU og UmU. De tre nodene som utredningsgruppen har mottatt dokumentasjon fra har alle inngått avtaler med sine samarbeidende læreseter. UU, Umu og GU har alle inngått avtaler med huvudmän. De samarbeidende læresetene har kommet ulikt langt i å ferdigstille avtaler med sine respektive huvudmän. Dokumentene viser at noen av læresetene bygger samarbeidet med skolhuvudmän på tidligere nettverk/samarbeidsorgan (RUC og Fosam), mens andre synes å bruke ULF-avtalen som en anledning til å etablere nye nettverk/samarbeidsorgan og å peke ut fagpersoner som er læresetets representanter både i nodemøtene, i intern organisering ved læresetet og i møtene med huvudmänn det skal inngås avtale med. Oversikten i tabellene over viser derfor ikke et fullstendig bilde av situasjonen, men at det er mange prosesser i gang. De avtalene som er inngått mellom de respektive læresetene og de respektive huvudmän er av varierende omfang og har en stor bredde i tema og innretning. Det er naturlig at vi evauleringsprosjektet ser nærmere på innholdet i avtalene som grunnlag for utvalg av case for nærmere studier i neste fase av prosjektet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgenb_NO
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge;19
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
dc.subjectpraksisnær forskningnb_NO
dc.subjectbarnehagenb_NO
dc.subjectførskolenb_NO
dc.subjectgrunnskolenb_NO
dc.titleUtbildning, lärande, forskning : en evalueringsstudie - delrapport 1nb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/