Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkjørestad, Atle
dc.date.accessioned2019-02-08T13:52:40Z
dc.date.available2019-02-08T13:52:40Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2584629
dc.description.abstractAntipredatoratferd skal sikre et dyr mot død, men de avveininger og handlinger det utfører for å unngå predasjon påvirker energiforbruk, matsøk og formeringsatferd. Mennesket er viktigste predator på hjort i mange økosystemer hvor store predatorer er fåtallige eller ikke tilstede. Våre jaktreguleringer medfører imidlertid at trusselen varierer med sesongene, der den reelle predasjonsrisikoen bare er tilstede i 4 måneder av året (jaktsesongen). Undersøkelsen viser hvordan jaktstart (før og etter) og gjentatte forstyrrelser (både innen dag og måned) påvirker hjortens fluktatferd når den forstyrres av et menneske og om dette har betydning for hjortens beitetilgang på en kort tidsskala (timer). Ved bruk av GPS/VHF teknologi ble 18 ulike individer oppsøkt og forstyrret på dagleie (kalt støkket) 97 ganger. I etterkant ble fluktavstand og fluktdistanse bestemt ved å analysere posisjonsdata fra GPS halsbåndene. Vegetasjonstetthet (sikt) og vegetasjonssammensetning (beitetilgang) av hjortens opprinnelige liggeplass (dagleie) og stoppested(er) etter flukt ble registrert for å teste om dette ble påvirket etter flukten/gjentatte flukter innen samme dag. Dataene ble analysert med lineære blandede modeller i R, med modellseleksjon basert på AIC. Hjortens fluktavstand var i snitt 34 m (SD ± 20 m) og økte med 24 % etter jaktstarten. Fluktdistansen var i snitt 1735 m (SD ± 1504 m), og økte betydelig for begge kjønn etter jaktstarten. Fluktdistansen økte også for begge kjønn etter 2. gangs støkking innen samme dag. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av skjul og jaktstart (periode) eller gjentatte støkkinger. Hjorten valgte imidlertid steder som gav bedre skjul enn tilfeldig valgte steder i de nære omgivelsene både før og etter støkking. Hjorten i Norge lever i tett interaksjon med mennesker gjennom hele året, men selv om mennesker er den viktigste predatoren utgjør mennesket gjennom jakta en trussel for hjorten i kun deler av året. Mine undersøkelser viser at hjorten påvirkes av denne risikoendringen ved at fluktavstand og fluktdistanse øker etter at jakta har startet, noe som sannsynligvis vil medføre høyere energiforbruk i jaktperioden. Men det er behov for å se etter virkning over i lengre tidsrom for å si noe om hvor stor effekten av atferdsendringen på grunn av jakt er.nb_NO
dc.description.abstractThe purpose of antipredator behavior is to protect an animal from death, but the trade offs and actions it performs to avoid predation affects energy consumption, foraging habits and reproductive behavior. Humans are the main predator of deer in many ecosystems where large predators are few or not present. However, hunting regulations imply that the human threat varies with the seasons, where the real predation risk is only present for 4 months of the year (hunting season). This thesis investigate how the onset of hunting season (before and after) and repeated disturbances (both within day and month) affect red deer (Cervus elaphus) flight behavior when disturbed by a human on foot and how this affects the habitat choice on a short time scale (hours) after the disturbance. With use of GPS / VHF technology were 18 different marked individual red deer located and approached on foot 97 times. Subsequently, the flight initiation distance (FID) and flight distance (FD) were determined by analyzing position data from the GPS collars in GIS. Vegetation density (cover) and vegetation composition (grazing access) of the deer's initial site, second and third site were registered to test whether habitat choice was affected after the flight / repeated approaches within the same day. The data was analyzed by linear mixed models in R, with model selection based on AIC. FID was 34 m (SD ± 20 m) and increased by 24% after the onset of the hunting season. FD was 1735 m (SD ± 1504 m) and increased significantly for both sexes in the hunting season. The FD also increased for both sexes after the second approach within the same day, both before and after onset on hunting. There was no connection between the vegetation cover and onset of hunting season or repeated approaches within one day. However, they selected sites that provided better cover than randomly chosen sites in the close surroundings, both before and after the flight. Red deer in Norway lives in close interaction with humans throughout the year in many habitats, but even though humans are its most important predator, humans are a threat to deer in only parts of the year. This study show that red deer is affected by temporal changes in predation risk, because the FID and FD increase at the onset of the hunting season, which is likely to result in higher energy consumption during the hunting season. Further investigation should look for effects over longer periods on behavior to say something about how much the effect of behavioral change due to hunting is.en
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subjecthjortnb_NO
dc.subjectjaktnb_NO
dc.titleJaktstart trigger endringer i fluktatferd hos hjort (Cervus elaphus)nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderCopyright The Authornb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ethology: 485nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel