| dc.description.abstract | Avhandlingen Skriveforløpets dramaturgi: Å iscenesette et skriveoppdrag plasseres innenfor feltet skriveforskning, og jeg undersøker hvordan skriveundervisning blir komponert. Jeg ser på hvordan et skriveoppdrag blir utarbeidet, artikulert og satt i spill i et undervisningsforløp, og hvilke tekster elevene skriver på bakgrunn av dette. Nedslagsfeltet mitt har vært fagene norsk, naturfag og samfunnsfag på 7. trinn. Studien er en kvalitativ delstudie i Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning/Normprosjektet, som er et nasjonalt skriveprosjekt (2012—2016) og en «(…) intervensjonsstudie om skriving som grunnleggende ferdighet og om vurdering av skriving i norsk skole» (Solheim & Matre 2014, s. 76). Et overordnet formål med denne studien er å få mer kunnskap og dypere forståelse av hvordan skriveundervisning er komponert, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for det. Jeg har dessuten ønsket å synliggjøre dramaturgi som forskningsfelt generelt og iscenesettelse av skriveoppdrag spesielt. Det er forsket lite på hvordan lærere i praksis setter et skriveoppdrag ut i spill i klasserommet, og dramaturgiske perspektiver er lite anvendt i skriveforskningen.
Det teoretiske rammeverket er hentet fra sosiokulturell teori, dramaturgisk teori og skriveteori. Sosiokulturell teori bidrar til å forklare hvordan ressurser (Wartofsky 1979), særlig Normprosjektets verktøy, som Skrivehjulet, settes i spill, skaper handlinger og gir et språk i utvalgte episoder i undervisningen. Dramaturgiske modeller (Allern 2010; Østern 2014c) avdekker hvordan et forløp er komponert, det vil si om skriveundervisning i og på tvers av fag er bygd opp over samme lest, og om én modell råder. Modellene bidrar til å avdekke muligheter og handlingsrom i undervisningen. Teorier om dramaturgiske valg og innramming (Goffman 1986; Szatkowski 1989; Christoffersen 2011) bidrar til å synliggjøre læreren som dramaturg. Skriveoppdragene, som er designet av lærerne, er laget med utgangspunkt i Skrivehjulet, en teoretisk og idealtypisk modell (Berge, Evensen & Thygesen 2016) og i forventningsnormer (Evensen, Berge, Thygesen, Solheim & Matre 2016), som er eksplisitte normer til bruk i skriveopplæring og vurdering. Annen skriveteori er hentet fra blant annet Otnes’ bok (2015) om skriveoppgaver og studier fra Normprosjektet og fra Matons teori om koder (2014), som bidrar til å befeste i hvilken grad forløpet handler om faglig skriving.
Empirien er hentet fra to deltakerskoler i Normprosjektet. Primærdata er videofilm og observasjon av 8 undervisningsforløp: 52 undervisningsøkter og elevtekster fra et bestemt utvalg elever. Sekundærdata er intervju, arbeidsbøker og brev. Jeg anvender dramaturgisk analyse (Østern 2014c; Allern 2010) for å studere forløp og analyse av skrifthendelser (Barton & Hamilton 2000; Karlsson 2006) for å studere hendelser (aktiviteter), der skriveoppdraget settes i spill i forløpet og i elevtekstene.
Overordnet viser studien at det er en forskjell på hva et skriveoppdrag er, som idé og tekst, og hva det blir, som iscenesatte hendelser i klasserommet. Lærerens innramming av skriveoppdraget er avgjørende for hvordan det forstås, og vurderingskriterier er essensielt. Studien viser at skriveforløp på tvers av fag likner hverandre i en oppstart og en avslutning, mens hoveddelene i forløp er forskjellige. Bare i norsk blir et skriveoppdrag iscenesatt ved hjelp av skriveaktiviteter. Min studie supplerer andre delstudier i Normprosjektet, og den gir et bilde av hvordan intervensjonen implementeres på to skoler. Funnene har implikasjoner for hvordan læreren bør arbeide med iscenesettelse av skriveoppdrag og komposisjon av skriveforløp. | nb_NO |
