Embetsstanden bak fasaden. Conrad Nicolai Schwachs erindringer

Abstract

Mange av endringene i den norske revolusjonen i 1814 skjedde på overflaten. Grunnloven og politiske institusjoner som Stortinget og en nasjonal regjering var nye, men lovverket ellers bestod. For store deler av embetsverket hadde 1814 begrenset betydning for deres daglige virke. Conrad Nicolai Schwach (f. 1793) levde i en overgangstid mellom et gammelt og et nytt regime – og en gammel og en ny politisk kultur. I denne artikkelen vil jeg diskutere Schwachs erindringer i lys av begrepet politisk kultur, da forstått i den brede betydningen av begrepet som er diskutert i innledningen til dette temanummeret, der begrepet viser til verdier og praksiser som ligger til grunn for maktutøving og samfunnsorden.1 Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad Schwachs erindringer gir uttrykk for verdier og praksiser som hang igjen etter det gamle regimet, eller i hvilken grad de gir uttrykk for nye som vi kan forbinde med det politiske systemet som ble etablert i 1814. Som utgangspunkt for analysen vil jeg gripe fatt i noen temaer: Betydningen av kunnskap og dannelse, standsskiller, kvinnesyn, korrupsjon og elitens fester og kjærlighetsaffærer.

This article argues that Conrad Nicolai Schwach’s (1793–1860) recollections or autobiography disclose parts of the Norwegian political culture that in most cases one will rarely find in the source material from the period. By writing a text largely unfiltered, we get an insight behind the scenes in the culture of the civil servants that were the dominant class in Norway in the period after 1814. The article argues that Schwach largely exemplifies the importance of tradition and the continuity of the pre-1814 culture under the Danish-Norwegian monarchy, but also that he embodied ideals that gained momentum in the political culture after 1814, such as the importance of skills and knowledge in people trusted with power.