Evaluering av folkehøgskolens mentorordning: Rapport 2, 2017-2018

Abstract

På oppdrag fra Folkehøgskolerådet har Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Institutt for pedagogikk ved undertegnede gjennomført en undersøkelse av pilotprosjektet «mentorordningen i folkehøgskolene». Folkehøgskolerådet fikk midler fra Kunnskapsdepartementet og startet høsten 2016 et pilotprosjekt. Pilotprosjektet ansees som vellykket, og ordningen fortsatte skoleåret 2017/18. Folkehøgskolerådet ønsket en evaluering og dokumentasjon av mentorordningen i folkehøgskolen – pilotprosjekt 2016-2017 og videreføring av prosjektet 2017/18. Universitetet i Sørøst-Norge (USN fikk) fikk oppdraget med evalueringen. Denne rapporten er basert på data fra pilotprosjektet, og videreføringen av prosjektet 2017/18.

Målet med ordningen var å finne ut om et år på folkehøgskole, der elevene følges opp av en mentor, bidrar til økt motivasjon for å fullføre videregående opplæring. Tre folkehøgskoler deltar i prosjektet. Mentoreleven er elev ved folkehøgskolen og har ikke fullført videregående skole. Ungdommene er ordinær elev, men deltar i tillegg frivillig og forpliktende i et mentorprogram gjennom skoleåret. Mentorene har fulgt elevene gjennom skoleåret og skal ha kontakt med elevene inntil ett år etter avsluttet folkehøgskole. Prosjektet har som mål å skape motivasjon for ny læring og fullføring av videregående opplæring. Hensikten med denne rapporten er å få fram elevenes meninger om hvordan et år på folkehøgskole med mentor har vært motiverende for videre skolegang/utdanning.

I løpet av to skoleår som ordningen har eksistert har jeg samlet inn data ved å innhente informasjon via spørreskjema til både elevene og mentorene, og gjennomført intervjuer og samtaler med 20 av elevene og 6 av mentorene som har deltatt i ordningen, samt deltatt på flere møter og samlinger med mentorene. I tillegg har jeg intervjuet to elever fra en skole som ikke var med i mentorordningen. Elevene fra den skolen som ikke var med i ordningen har også svart på spørreskjema. Ønsket om et «friår» var utgangspunktet for mange av elevene. De beskriver et år på folkehøgskolen som et meget aktivt år med mye læring, nye utfordringer og mye arbeid.

De fleste elevene beskriver og roser et godt sosialt miljø der både elever og lærere blir godt kjent med hverandre, er mye sammen om aktiviteter både på dag – og kveldstid. Det fører til en trygghet, stor grad av trivsel og en aksept for at du kan være «deg selv». Trygghet og trivsel fører til at mange av elevene utfordrer seg selv både faglig og sosialt. Ungdommene beskriver dette som mestring, meningsfylt og motiverende. Samtalene med mentor har i stor grad bidratt til en bevisstgjøring av den enkeltes behov for hva som skal til for å realisere videre planer. Elevene som jeg intervjuet, men som ikke deltok i mentorordningen, ga utrykk for at året på folkehøgskolen hadde gitt dem mange gode erfaringer og opplevelser. De var godt fornøyd med skoleåret, men hadde ikke helt klart for seg hva de skulle gjøre høsten etter at de var ferdig med folkehøgskolen.

Mentorene utrykker at ordningen har vært meningsfull og at arbeidet er viktig for ungdommene. Generelt har lærerne på folkehøgskolene mye god kommunikasjon og samvær med elevene, men mentorordningen har gitt noen lærere muligheten til å være «tettere på» noen av elevene. Mange av elevene som har deltatt i mentorordningen har fulgt planen som elev og mentor laget på våren det året de var elever på folkehøgskolen. Mentorene har, som en del av sin avtale, å følge opp sine mentorelever i et år etter at de avsluttet folkehøgskolen. Det vil være interessant å følge med på hvordan eleven mestrer videre skole/arbeid.

Undersøkelsen viser for det første at alle elevene som deltar er veldig godt fornøyd med året på folkehøgskolen. For det andre er de i all hovedsak fornøyd med mentorordningen. For det tredje sier de fleste at deltakelse i ordningen har ført til at de har en plan for videre skolegang, arbeid eller annen utdanning. For det fjerde viser svar fra spørreskjema og intervjuene at ungdommene som er elever på folkehøgskolen men som ikke deltar i prosjektet er veldig godt fornøyd med året på folkehøgskolen. Vi har ikke lykkes med å få kontakt med elevene etter at de sluttet på folkehøgskolen, og vi vet ikke om de er i gang med utdanning eller arbeid.