Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet - innspill og utspill.

Abstract

I denne studien har vi analysert 22 av de totalt 91 innspillene som ble sendt til ministeren i forbindelse med utformingen av Stortingsmelding 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi undersøker i hvilken grad og på hvilke måter innspillene og Meld. St. 16 kobler digitalisering og utdanningskvalitet. En tematisk analyse viser at det er stor enighet både blant de ulike aktørene og departementet om at digitalisering kan bidra til å fremme utdanningskvalitet. Digitalisering antas å kunne styrke profesjonsrelevans, studentaktivitet og gjøre det mulig å tilby helhetlige utdanningsprogram på tvers av campuser. Studien indikerer også at fagansatte trenger mer kompetanse og institusjonene trenger nasjonale støttestrukturer for å kunne realisere potensialene. I Meld. St. 16 kommer et forskningsforankret teknologisyn med epistemologiske implikasjoner tydelig til uttrykk, mens forfatterne av innspillene snarere viser til policy-dokumenter i sin argumentasjon. Påfallende er det også at institusjonenes utdanningsledelse tydelig ansvarliggjøres for utviklingen i Meld. St. 16, mens institusjonsledelse sjelden er tematisert i innspillene. Når sektoren skal realisere ambisjonene som formuleres i både Meld. St. 16 og innspillene, fordrer det kunnskap og enighet om hva som er hensiktsmessig rollefordeling mellom myndighets-, institusjons- og interaksjonsnivå.

In this study we have analyzed 22 of the total 91 inputs that were sent to the Ministry of Education and Research while preparing White Paper 16 (2016–2017) Quality Culture in Higher Education. We investigate to what extent and how the inputs and the White Paper connect digitalization to educational quality. A thematic analysis shows that there is a broad consensus that digitalization can promote educational quality: it can enhance professionalism, student activity and make it easier to offer educational programs across campuses. However, the study indicates that teachers need more competence and the institutions need national support structures to release the potentials. In the White Paper, a research-based technology perspective with epistemological implications is clearly expressed, while the authors of the inputs tend to refer to policy documents in their arguments. Another striking difference is how the White Paper makes leaders of universities and colleges accountable for educational quality and digitalization, while institutional leadership rarely is mentioned in the inputs. To reach the ambitions that are formulated in both the inputs and White Paper, knowledge and consensus about how responsibility should be distributed between the authority, institutional and interaction level, is required.